Absurd høye nikotinstyrker. Feiljusterte enheter og tilsynelatende uvitenhet om hvordan e-sigaretter fungerer. Den siste studien om risikoen ved e-sigaretter fra Danderyd sykehus har blitt sterkt kritisert.
"Ettersom forskerne tydeligvis ikke forstår hvordan man bruker en e-sigarett, er det sannsynlig at innmatingen er forurenset med røyk og andre giftige stoffer som normalt ikke finnes i en vejp. Det er flaks at ingen kom til skade da de utførte testene sine", sier Karl-Åke Johansson, vejp-bruker, tidligere produktutvikler og talsperson for NNA Sverige.
"Å røyke e-sigaretter er like farlig som å røyke vanlige sigaretter"
Overskriftene i avisene siden legen Magnus Lundbäck publiserte sin nyeste studien om hvordan nikotin i fra e-sigaretter påvirker blodårene, ikke svingte på målet.
"Nikotin er farligere enn vi tidligere har trodd. Vi må forby smakstilsetninger i e-sigaretter for å beskytte våre unge", skrev Magnus Lundbäck, sammen med to likesinnede forskere, i en debattartikkel i Göteborgs Posten bare noen dager etter at rapporten ble publisert på Danderyd sykehus.
"Livredd for e-sigaretter og hvit snus"
Karl-Åke Johansson, til daglig IT-tekniker, men også talsperson for forbrukerorganisasjonen New Nicotine Alliance Sweden, sier at han ikke er veldig trygg. Det er ikke første gang forskere, med støtte fra Hjärt-Lungfonden og Cancerfonden, har skapt overskrifter med "nye funn" om "ukjente risikoer" ved e-sigaretter. Og det blir ikke den siste heller, sier han.
"De er livredde for vejpning og nikotinposer. Hvis andelen røykere i Sverige faller under 5 prosent og Sverige blir et offisielt røykfritt land av WHO, vil de miste sin eksistensberettigelse. De vil gjøre alt som står i deres makt for å beholde de millionene de årlig mottar fra staten for å drive sin virksomhet. Mange har finansiert karrieren sin med disse pengene. De vil ikke ha en rask slutt på røykingen, men helst en lang og langvarig slutt, sier han til Vejpkollen mens vi går gjennom den siste rapporten fra Danderyd sykehus.
Sterk lobby mot e-sigaretter
E-sigaretter er kontroversielle produkter som har skapt debatt helt siden de kom på markedet for over 20 år siden. I løpet av få år hadde det tradisjonelle tobakkskontrollapparatet allerede begynt å knirke i sammenføyningene. Retorikken: Dette var sannsynligvis bare nok et knep fra tobakksindustrien for å lure nikotinbrukere til å tro at "røyking ikke er så farlig". Det tok ikke lang tid før krav om forbud og smaksbegrensninger begynte å dukke opp i lobbykanalene. Kampanjene varierte fra farmasøytiske selskaper til tradisjonelle anti-tobakk-aktivister.
Reduserer risikoen "i størrelsesorden"
Det ble snart klart at vejpning, det vil si fordampning av en glyserinvæske med nikotin, faktisk var noe helt annet enn røyking. Dampen, som produseres ved en temperatur på rundt 250 grader, består ikke av en rekke giftstoffer og sotpartikler som oppstår ved forbrenning. I stedet består den av vannløselige glyserindråper blandet med luft, et stoff som ikke etterlater seg noen spor i lungene. Den vitenskapelige forståelsen av vejpning har vokst dramatisk i løpet av de 20 årene produktene har vært på markedet, og ifølge de mest omfattende metaanalytiske studiene finansiert av Det britiske folkehelsebyrået vejping utgjør "størrelsesmessig" en betydelig lavere risiko enn sigarettrøyking.
"Det er faktisk sunn fornuft. Det viktigste poenget er at temperaturen som kreves for å fordampe e-væske, er betydelig lavere enn den som kreves for å brenne tobakk. Ved 1000 grader celsius, som er temperaturen på glørne i toppen av en sigarett, blir tobakk til sot og aske når materialet brytes ned. Samtidig produseres tusenvis av giftstoffer, hvorav de fleste er kreftfremkallende eller direkte skadelige for celler og blodårer. E-væske og veke-materialet i en e-sigarett rekker aldri å brytes ned i samme grad. Allerede ved 300 grader begynner det å bli for varmt. Hvis e-juicen eller veke-materialet overopphetes, smaker det så fælt at de fleste begynner å hoste per refleks. I hverdagen er det et selvregulerende system for å minimere skader, sier Karl Åke Johansson.
"Måtte lære fra bunnen av"
E-sigaretter har sett forskjellige ut opp gjennom årene, avhengig av mote og etterspørsel. Men teknologien har forblitt den samme.
"Jeg begynte med vejpa en gang mellom 2010 og 2012. Jeg husker det faktisk ikke lenger. Det var da jeg sluttet å røyke, i hvert fall. På den tiden var tilbudet svært begrenset. Mange av oss som vejped da, måtte lære teknikken fra bunnen av. Det var alt fra å lage e-juice til å sette sammen deler av forskjellige enheter for å få det til å fungere. I dag er ting veldig annerledes. Det er en positiv utvikling, selv om det er en konstant kamp for å forklare poenget med vejpning til alt fra politikere til røykere, sier Johansson.
Varierende kunnskap om e-sigaretter
E-sigaretter er nå tilgjengelige i sin enkleste form, som engangsmodeller, i nesten alle butikker som selger sigaretter og tobakk. Samtidig er kunnskapen om teknologien svært mangelfull, i hvert fall utenfor det voksende nettverket av brukere som hjelper hverandre med å slutte å røyke ved å gå over til e-sigaretter.
"Dette blir spesielt merkbart når forskere, som Magnus Lundbäck og hans team i Danderyd, ikke klarer å tilegne seg grunnleggende kunnskap om hvordan en e-sigarett faktisk fungerer. De har sannsynligvis aldri brukt produktene de bruker i testene sine, de har aldri brydd seg om å spørre noen som vet, og testpersonene deres har sannsynligvis ikke hatt det så lett, sier Karl Åke Johansson til Vejpkollen.
Svenske leger fokuserer på risiko
Den høyt profilerte rapporten fra Danderyd fant at brukere av e-sigaretter og nikotinholdig e-væske risikerer å få skader på blodårer og celler i samme grad som om de hadde røykt sigaretter. Tidligere forskning har imidlertid beviste det motsatte - klare forbedringer når røykere går over til e-sigaretter med nikotin. Budskapet fra Danderyd-forskningen slo an en nerve i media, der "E-sigaretter er like farlige som sigaretter" ble de dominerende overskriftene.
"Det var det første som overrasket meg. Hvis den overveldende majoriteten av forskningen hittil har funnet at brukere av vejp har bedre hjerte- og karsykdommer - som en naturlig følge av røykeslutt - hvordan kan en liten svensk studie plutselig komme frem til noe som motsier den verdensledende forskningen?" sier Karl-Åke Johansson.
Feilinnstilte apparater i testene
Det var imidlertid først da Karl-Åke Johansson fikk se produktene som forskerne i Danderyd brukte, og hvordan de brukte dem, at han begynte å drikke kaffe.
"Jeg reagerte på to ting. For det første at de brukte et apparat som er veldig kraftig. Absolutt ikke noe nybegynnergreier - det krever en viss teknikk for å fungere skikkelig. De skriver også at de brukte såkalt temperaturkontroll, en innebygd finesse i maskinen, for å stille inn en viss temperatur på "dampen". Men så leser man at de har installert en fordamper som ikke fungerer for temperaturkontroll. Dette betyr at e-sigaretten vil bruke full kraft på å få opp temperaturen som den fortsatt tror er romtemperatur. E-væsken kan lett ha nådd 600 grader og blitt betydelig nedbrutt, noe som garantert vil forurense testen med en rekke andre giftige stoffer enn bare nikotin, sier Karl-Åke Johansson.
Brukt nikotinshot - med 19 mg/ml
Johanssons andre reaksjon var på selve e-væsken, som forskerne brukte i sine tester. Ifølge rapporten var det en smakløs e-juice med en nikotinkonsentrasjon på 19 mg/ml, bestående av like deler glyserin og propylenglykol.
"Det er klart at de brukte en såkalt nikotin skudd - et produkt som er ment å være blandet til mye lavere konsentrasjoner i en nikotin-fri e-væske. Det som er påfallende, er at de fikk forsøkspersonene til å vejpa denne høykonsentrerte væsken med så høy effekt som 32 watt. Dette kan produsere en svært kraftig damp, som faktisk krever mye luft og kjøling via direkte lungebluss for å fungere." sier Karl-Åke Johansson.
"Unaturlig høyt nikotininnhold for den effekten"
Han mener også at e-juice med så høyt nikotininnhold, som forskerne i Danderyd brukte, ikke er ment å være vejpas med høyere effekt enn 5-10 watt. Dette er en vanlig effekt i for eksempel pod-systemer eller engangsmodeller. Apparatet som forskerne i Danderyd brukte, en Evic Primo (75w) med tilhørende tank, er derfor ikke egnet for bruk med høykonsentrert nikotin, sier Karl-Åke Johansson. Og ifølge Karl-Åke Johansson er dette noe forskerne burde ha vært klar over.
"En samtale med en ansatt i en av Sveriges vejp-butikker ville ha gjort det klart. For så høye effekter er det vanlig å bruke en konsentrasjon på 3 til 6 mg/ml - ikke 19 mg/ml, sier Karl-Åke Johansson. "Resultatet ble sannsynligvis en stor overdose nikotin i hvert drag. I virkeligheten var det ingen som hadde vejpat på den måten i en lengre periode.
Kan ha vært røyk i stedet for damp
Ifølge Karl-Åke Johansson bidro kombinasjonen av høye nikotinnivåer og uvitende håndtering av apparatene trolig til at inngangsverdiene fra eksperimentet ikke er til å stole på. I tillegg kan det ha vært uheldig for testpersonene.
"De inhalerte sannsynligvis ikke damp, men en røykblanding. Det var bare flaks at en av deltakerne ikke hadde hjerteproblemer. Nikotin i så store doser kan forårsake hjertestans - det kunne ha endt riktig ille." sier Karl-Åke Johansson.
Forskning er viktig - men på riktig måte
Karl-Åke Johansson mener at forskerne bak studien bør stilles til ansvar for sine metoder. Han mener at en studie som er basert på feilaktige inngangsverdier, bør kastes i søpla.
"Det er selvsagt svært viktig å studere effekten av vejpning. Men denne studien er så klønete utført at det er umulig å trekke noen konklusjoner. Nå mistenker jeg at hensikten og bakgrunnen for studien bare er å belyse risikoen ved nikotinbruk og vejpning spesielt. Hadde de hatt en mer fornuftig metodikk, for eksempel ved å bruke engangsmodeller eller lignende, så hadde nok ikke resultatene blitt som håpet. Et tegn på kontrollert forskning, der man har et ferdig budskap som man så "bekrefter" med en studie. Dette er et tydelig advarselsflagg for beslutningstakere som sannsynligvis vil være nysgjerrige på rapporten, sier Karl-Åke Johansson.
Har kontaktet den ansvarlige forskeren
Bak studien fra Danderyd står legen Magnus Lundbäck, som også har stått frem i flere medier om studien. Vejpkollen har oppsøkt ham for å få en kommentar til kritikken. Les mer om dette HER.
Det er utrolig uetisk å tvile på at vejping kan være i nærheten av like helseskadelig som røyking. Det er som å tro at ulykkesrisikoen er like stor når man kjører tog i 200 km/t som om man gjør det samme på motorsykkel uten hjelm i bare shorts og t-skjorte.
Noen delte Vejpkollens innlegg på sosiale medier og skrev at studiens påstander var "direkte feil". Men det er ikke helt sant, og det er heller ikke det Vejpkollen skriver her.
Jeg leste her på Vejpkollen, deretter selve studien, og tenkte "men vent litt - gjør studien i det hele tatt det sosiale medier beskylder den for?"
Studien skulle undersøke hvordan 30 pust med EC-aerosol påvirket koagulasjonen og mikrosirkulasjonen hos friske frivillige. De sammenlignet før og etter inhalasjon. Resultater: Det hadde en negativ effekt.
Det står EC aerosol hele tiden - ikke e-sigarett, 1TP8 damp eller noe annet. Ingen steder i studiens formål står det at den faktisk tar sikte på å finne ut hvordan "ekte vejping" i seg selv påvirker - altså ikke faktisk e-sigarettrøyking med realistiske temperaturer, doser eller puffer. Tvert imot nevner forfatterne under overskriften "styrker og begrensninger" om hvordan studiemetoden ikke gjenspeiler hvordan man vejp i det virkelige liv.
Resultatene i seg selv er neppe feil eller misvisende. Det er først når man forsøker å trekke for vidtgående konklusjoner av resultatene at det blir feil. Det er denne typen feil enkelte journalister ser ut til å ha gjort her. Men forfatterne selv kommer ikke med noen påstander i diskusjonsdelen av studien om hvilke potensielle helserisikoer ved vejpare de har klart å identifisere - nei, de spekulerer i stedet om farmakodynamikk.
Hva forskerne selv har sagt i andre sammenhenger, er uklart,
og Vejpkollen "avventer svar" fra studiearrangøren. Men uansett om forskerne og studien fortjener kritikk eller ikke, bør man i det minste kritisere når ANDRE gjør for mye ut av en enkel eksperimentell studie.
Nå tror jeg fortsatt at forskerne har gjort en tabbe, og at de nok egentlig ønsket en mer realistisk dosering. Men da bør kritikken rettes mot ugjennomtenkte metoder - ikke mot "falske påstander" hvis det ikke finnes noen. Og kritikken bør alltid rettes mot DE SOM OVERTOLKER studieresultatene (journalister, folk på sosiale medier, andre forskere). Vejpkollen kan være nyttig her, for å oppklare og rydde opp i misforståelser.
Avslutningsvis mener jeg at mye av kritikken mot selve studien er feilrettet - kritikken bør heller rettes mot dem som trekker uriktige konklusjoner fra en studie som har sterke begrensninger.