Steve Tasker var en av de første, kanskje til og med den aller første, til å selge e-sigaretter i Sverige. I 2009 åpnet han butikk i Stockholm, og han er fylt til randen med anekdoter fra 1TP8-verdenen. Fra alle "idiotene" som halvveis sprengte seg selv i lufta, til slemme gamle damer som bakte boller for ham.
"Jeg var på SVT, nyhetene, TV4, Vetenskapsradion. Og alt handlet om damp", sier Steve Tasker når Vejpkollen møter ham.
Vaping-pioneren Steve Tasker hopper rett inn i kulminasjonen og, på en måte, starten på sin e-sigarettreise. Engelskmannen var en av de første, om ikke den aller første, til å importere og selge e-sigaretter i Sverige. Han var sannsynligvis den eneste som hadde en fysisk butikk i noen år, sier han, og har halvannet tiår med anekdoter og historier å dele. Nå gjelder det bare å få kontroll på dem og peke ham i riktig retning.
E-sigaretter ble nesten ulovlige
"Da det begynte, var det mye oppstyr rundt nikotin. Jeg fikk en bot på en halv million euro hvis jeg fortsatte å selge - og en annen butikk i Malmö ble tatt, fortsetter han. Steve Tasker. "Fyren i underetasjen nektet å betale boten. Han sa at det ikke fantes noen lov, så han gikk til retten. Det tok tre-fire år før saken ble avgjort. Det var hele veien til høyere rettsinstanser."
Redder en fremvoksende industri
Arrangementene fant sted i perioden 2013-2016. Det svenske legemiddelverket ønsket å se en regulering der e-væske falt inn under legemiddellovgivningen, og dermed stoppet all import av e-væske til Sverige. Selskapet Handelsteamet Vintrie ABsom på det tidspunktet hadde 11 vejp-butikker i Norden, tok affære og anket avgjørelsen. Selv om selskapet gikk konkurs i perioden, ble saken ført helt opp til Høyesterett. Høyesterett. Retten avgjorde til slutt at e-sigaretter og e-væske med nikotin var å anse som et nytelsesprodukt (akkurat som sigaretter) og ikke som et legemiddel. Dette åpnet døren for flere selskaper til å invester i e-sigaretter og vejpning i Sverige.
"Det var faktisk selskapet hans som reddet hele bransjen", sier Steve.
Mystiske pakker fra Kina
Steve blander fritt mellom svensk og engelsk, ler ofte og gir et hjertelig inntrykk bak den litt harde overflaten.
Steve Tasker selv snublet over e-sigaretter i 2009 ved en ren tilfeldighet.
"Jeg fant det ut gjennom min beste venninne i England. Hun røykte som en skorstein! Men jeg ringte henne på julaften for å ønske henne god jul, og hun sa: "Vet du hva jeg fikk i julegave? En liten elektrisk sigarett - og den virker!" Så jeg spurte hvor hun hadde fått den fra, og det var et firma i England. Så jeg fant nettsiden og bestilte. Men de var ganske dyre på den tiden."
Steve fortsatte å se seg rundt på nettet og fant andre nettsteder som solgte.
"Jeg fant noen e-sigaretter fra Kina som kostet 10 pund, så jeg bestilte fem pakker til å ta med hjem."
På den tiden var de eneste tilgjengelige ciggalikene i beste fall av middelmådig kvalitet. Ifølge Steve smakte de "forferdelig", men gjorde likevel jobben.
En tusenkunstner
Det er ikke vanskelig å se at Steve Tasker er en doer av rang. Livshistorien hans beveger seg fra oppveksten i Leamington Spa like utenfor Coventry i England, til å starte en bar, en hamburgerfabrikk og andre tilfeldige virksomheter i Spania, ende opp i Sverige via en svensk jente, vinne det svenske mesterskapet i pølsemaking og mye mer. Likevel føles det som om alt han rekker å fortelle bare er en skramme på overflaten av alt han egentlig har gjort.
Den neste delen av historien er like tilfeldig, men skulle føre ham inn i neste kapittel av livet hans, som nå har vart i 15 år.
Ble videreselger av ren refleks
"Jeg hadde med meg to e-sigaretter til en fest, og folk spurte selvfølgelig: "Hva er det der? Røyker du innendørs?" Nei, dette er en e-sigarett, det er bare vanndamp. "Hvor kjøper du dem?" "Nei, men jeg selger dem", sier Steve, og signaliserer med kroppsspråket sitt at det var en spontan oppfinnelse.
Som sagt, så gjort - folk ville kjøpe, så Steve bestilte flere.
"Jeg bestilte ti pakker til, solgte dem, bestilte tjue til og ... tada", sier Steve og slår ut med armene.
Billig nettside
Den lille virksomheten ekspanderte ytterligere via en venn som solgte videre på en golfbane, av alle steder, og bestillingene fra Kina ble til 50 pakker. Så det var på tide å starte en bedrift på ordentlig.
"Jeg laget en billig nettside, og så kjøpte jeg noen ting på kredittkort for rundt 25 000-30 000 pund, og gjorde meg klar til den store dagen", sier Steve, og lar resten henge i luften en stund.
"Det skjedde absolutt ingenting på fire måneder. Men så begynte jeg å få noen bestillinger fra Malmö og Göteborg. Men aldri fra Stockholm."
E-sigaretten butikken Stopp nå!
Steve tjente rundt 20 pund om dagen på virksomheten på den tiden, og hadde e-sigaretter over hele huset.
"Så jeg måtte finne et annet sted å oppbevare alt, og kona var sint på meg. Men jeg fant en del av et lokale i Vällingby som hadde butikklokaler. Da tenkte jeg: Jeg har et butikklokale, jeg kan åpne en butikk i helgene."
Det var den samme historien om igjen. I fem-seks uker kom det ingen til butikken i det hele tatt, før det så smått begynte å ta seg opp igjen.
"Så var det én, så to, så mange. Jeg var den eneste vejp-butikken i Stockholm og sannsynligvis Sverige i kanskje ett og et halvt til to år."
Butikken finnes fortsatt, selv om den nå har skiftet lokaler. Den heter ganske enkelt "Slutanu.com".
"Det heter virkelig det, det er helt fantastisk," bryter inn Christian El-Hage med en latter. Han er sjefen for Steves andre butikk "Ecigg City" der vi er.
Den fysiske butikken heter også slutanu.com?
- Ja, ja, ja, ja. Jeg var så lei av at alle selskapene i Sverige hadde engelske navn, selv om de ikke engang er engelskdrevne. "Nei, jeg tar et svensk navn".
"Hver gang jeg snakker med et selskap og de spør meg hva e-postadressen min er, blir det forvirrende", bryter Christian El-Hage inn igjen. Jeg sier bare: stopp det, og så spør de hva, stopp det, hva har jeg gjort?"
Men Steve avfeier butikksjefens munterhet over det kanskje litt merkelige navnet.
"Å, det er flott, og alle vil huske det."
Prisbelønt pølsestapper ble vejparen på TV
På denne tiden var Steve faktisk involvert i pølsemakeriet, med butikken i Vällingby åpen i helgene og nettbutikken gående parallelt. Og det var på denne tiden han ble en av de store nyhetene, med oppslag i aviser og TV-reportasjer samt debattinnlegg i alle slags medier. På den tiden var lover og regler svært uklare. I Sverige var det forbud mot salg, ble det hevdet, mens nye direktiver gjorde det fritt i hele EU.
"Jeg var ute og gjorde noe, og så ringte en medhjelper jeg hadde i butikken og sa at jeg måtte komme tilbake og skifte. Da var det to fra DN der, og de spurte om produkter og alt mulig, og jeg havnet på forsiden og på et dobbeltoppslag i avisen. Så ringte TV4 og spurte om jeg kunne stille opp i en debatt med Martin Burman fra Läkemedelsverket, og så ringte SVT om en annen debatt, og alt fortsatte."
Vakkert syngende Svengelska
Publisiteten genererte mange nye kunder for Steve og PR til en heftig verdi.
"Aktiviteten økte raskt", sier han på sin vakkert syngende svengelska.
Steves måte å snakke på er selvfølgelig farget av dialekten, men han er også brutalt ærlig i ordvalget. Kombinasjonen gjør at ting blir sagt med glimt i øyet og kanskje ikke fullt så hardt som de kan fremstå i tekst. Som når han snakker om debattmotstanderen sin på SVT.
"Jeg husker ikke hva hun heter nå, men hun er en kjent antirøyker og en skikkelig heks."
Han legger til noen mer fargerike engelske uttrykk også, men både dem og navnet på personen kan vi la ligge.
Selv om medieoppmerksomheten ga PR, ble virksomheten hindret av tollbeslag og andre juridiske problemer. Det er her historien knytter an til der vi startet, da The Trade Team i Vintrie i Skåne tok kampen gjennom de ulike rettsinstansene.
Åpnet vejpshopp med relativ
Det neste steget i Steves vejp-kronologi kom via hans daværende kones datters kusine...
- Han kom på besøk for å ta en kaffepause og lurte på om vi også burde åpne en butikk i byen. Jeg tenkte: "Hvorfor ikke?" Det er billigere og enklere hvis man har en partner.
Slektningen het Jimmy Micksäter, og butikken ble til Ecigg City, som siden 2016 har ligget på Sveavägen i Stockholm. Det er ned en vaklevoren trapp til personalområdet og lageret i den butikken at dette intervjuet finner sted.
"Da var det bare idioter som røykte e-sigaretter"
En pioner som Steve Tasker har selvfølgelig sett både produktene, vejp-fellesskapet og kundebasen utvikle seg gjennom årene.
- For fire-fem år siden var det bare idioter som røykte e-sigaretter. Ingen vanlige mennesker gjorde det. Den gang handlet det om å bygge sin egen, blande sin egen e-juice og så videre. Det har blitt mye mer mainstream nå.
Eldre kunder nå
Igjen må vi flagge Steves krasse, ganske tørre humor. Det er ikke på langt nær så tøft som det ser ut, og ved siden av ham sitter butikksjefen Christian, som vejpat i mange år, bygger sine egne ting og ikke føler seg det minste stemplet som en "idiot".
"Men det har blitt ganske mange eldre kunder, som finner merkevaren deres og ikke bytter eller er så interessert i å eksperimentere. Jeg vil si at 80 prosent av kundene i Vällingby er over 50 år", fortsetter Steve.
"Ikke noe tull", sa tanten.
Han fortsetter gladelig å dra den ene historien etter den andre ut av ermet.
"En av mine favoritthistorier, hvis man ser bort fra alle idiotene som har byttet batterier og nesten sprengt noe i luften, er en eldre dame. Hun var over 80 år og kom inn i butikken min. Hun var ikke sjenert i det hele tatt, hun var slem. "Jeg vil ikke ha noe tullprat. Ikke prøv å selge meg noe annet, jeg vil bare sitte og røyke!" sier Mr Steve og later som om han stemmer med skingrende stemme.
"Men hun kjøpte seg en e-sigarett, kom tilbake og kjøpte påfyll, kjøpte en ny tank, påfyll igjen. Hun ble hyggeligere og hyggeligere for hver uke hun kom. Til slutt var det bakte boller!"
"Så en dag kom hun inn da butikken var full av folk. 'Dra til helvete. Jeg har vært hos legen, og nå skal vi ta en alvorsprat", sa hun sint, og det ble helt stille i butikken. Jeg rakk å tenke at dette var slutten for selskapet. Men hun fortsatte: "Jeg har vært på årskontroll, og legen lurte på hva jeg hadde holdt på med, for tallene mine har aldri vært så gode. Jeg har brukt e-sigaretter, sa jeg. Vel, fortsett med det da, sa legen."
"Aldri noe ulovlig"
Det er 16 år siden den festen da Steve bestemte seg for å bli e-sigarettforhandler, og 15 år siden han startet slutanu.com og ble ansiktet utad for vejpen i svenske medier. Ellers har han null interesse for grupper på nettet eller sosiale medier. De er fulle av "freaks", mener Steve. Men med mindre noe uventet skjer, kommer han til å fortsette i bransjen en god stund til og samle enda flere anekdoter, selv om vi som sagt bare har skrapt i overflaten av alt han allerede har. Eller som han sier til slutt.
"Det er ikke engang halvparten av det jeg har gjort. Jeg har gjort alt mulig, men aldri noe ulovlig. I hvert fall ikke narkotika."
