Stockholms mest eksklusive snusbutikk drives av en 19-åring - drevet av drivkraft og gründerånd. Familien Zielkowski startet det første Nikoteket for mange år siden hjemme i Söderköping, og da tiden var inne for å utvide virksomheten, måtte Liam, som nettopp var blitt myndig, pakke kofferten og flytte fra en liten by til en storby for å drive den videre. Han ser det som en fordel at han ikke snuser eller vejpar selv.
På Slöjdgatan rundt hjørnet fra Hötorget ligger Liams Nikoteket. Her står snusboksene på rekke og rad som smykker i en gullsmedforretning, atmosfæren oser mer av eksklusivitet enn i en tobakkskiosk, og de ansatte går i ensartede, ordentlige klær. Alt dette er selvfølgelig hele forretningsidéen, utviklet av mamma og pappa hjemme i Norrköping. De står også bak innredningen og til en viss grad driften her. Liam Zielkowski, som er butikksjef og muntert presenterer seg på tydelig østgotisk.
- Foreldrene mine - mamma og pappa - startet Fix godis og tobakk i Söderköping i 2009. Først het det Fix godis og video, da det fantes video før Netflix og så videre. På den tiden fantes det ikke så mange typer vejp, og alt handlet om sigarer. Men fremfor alt hadde de mye snus med over 30 varianter. Det var veldig mye på den tiden. De var store på godteri, de hadde rundt 600 sorter og var størst i Östergötland, sier Liam
Kiosken hadde allerede stått der i 30 år da familien tok over - og ganske snart begynte de å finne sin nisje, som rett og slett var å ha mer av alt.
- Men vi må hoppe frem til 2016 eller deromkring, da hvit snus begynte å ta av, da ble det virkelig stort. Jeg tror interessen for å ha et stort sortiment alltid har vært en greie i familien vår. Å være størst, vakrest og best. Vi kommer ikke til å ta inn fem varianter av noe som helst. Hvis vi skal gjøre noe, skal vi gjøre det 110 prosent.
Har jobbet fulltid siden videregående skole
Liam ble født i 2005, så hjemmebutikken er en stor del av oppveksten hans, og han har jobbet i den siden barneskolealder. Som tenåring var han i stor grad ansvarlig for å piske opp interessen for Söderköpings store snusbutikk på Tiktok. Konseptet med "mest av alt" ble en suksess - og folk kom langveisfra for å kjøpe de ulike merkene og smakene som om de var godteri.
- Du har fulgt den siden du var liten gutt. Jeg fylte 18 i fjor, men de fleste tror jeg er eldre. Det var for to år siden at vi begynte å planlegge å åpne denne butikken i Stockholm, og jeg ble med faren min og møtte selgerne og sjefene for disse milliardselskapene, og de sa: "Hvem er dette?" "Nei, men dette er butikksjefen min", svarte faren min, ler Liam.
Hoppet av videregående skole
Han snakker med stolthet om den gründer- og entreprenørånden han vokste opp med.
- Foreldrene mine gjorde alt selv fra 2009 og har til sammen tatt ut ti uker ferie på 15 år. Jeg var deres første ansatte. Da jeg var 15-16 år begynte alt å skje med hvitt snus, og vi begynte å få inn mange flere produkter. Så siden da har jeg jobbet fulltid, og jeg sluttet på skolen i niende klasse. Jeg gikk aldri på videregående.
"Jeg skjønte ingenting til å begynne med"
Liams butikk på Hötorget åpnet så i juli 2023, da han nettopp var blitt myndig.
Den er veldig ung...
- Haha, ja ... men jeg tenker egentlig ikke sånn. Men for å være ærlig, så skjønte du ingenting i begynnelsen. Jeg hadde jobbet i den butikken hele tiden, og så kom det plutselig "nå skal vi åpne en ny butikk i Stockholm". Og jeg tenkte: "Hvem skal jobbe der, da?" "Ja, men det er deg." "Ja vel, ok." Det kom veldig raskt på den måten.
Hvordan var det å flytte til en annen by i den alderen, og i tillegg alene?
- Ja, men å flytte til Stockholm, det var det som var sjokkerende for meg. Jeg har bare bodd sammen med foreldrene mine og familien min før. Bortsett fra at broren min spilte tennis og bodde i Spania i to år, har jeg aldri vært borte fra noe familiemedlem over lengre tid. Og jeg har alltid vært en person som liker å være sammen med folk, helst dem jeg føler meg nærmest.
Har du forlatt venner?
- Jeg hadde ingen direkte, men flere foreldre, fettere og kusiner. Men det å flytte hit var en mulighet, følte jeg. Denne sjansen jeg får her, den finnes egentlig ikke. Jeg har allerede begynt livet mitt nå, og folk på min alder vet vanligvis ikke engang hva de skal studere. Så det føles godt å ha passert den terskelen.
Kjente du noen her i Stockholm?
- Nei, det var det ikke. Første gang jeg i det hele tatt kom til Stockholm, var da vi så på lokaler her. Jeg har aldri reist utenfor Norrköping, så det var også noe å se, de går annerledes her, de kler seg annerledes. Restauranter overalt, kjøpesentre, luksusmerker, du vet. Det har jeg aldri sett før.
Hvordan er det nå, ett år senere? Har du blitt kjent med folk?
- Så jeg svarer alltid når jeg får slike spørsmål fra selgere og andre. Når de sier at jeg må ta ferie og sånt. Jeg har ikke tatt ferie på tre år nå - siden jeg begynte å jobbe for foreldrene mine. Og det har jeg ikke tenkt å gjøre heller. Men for meg er det slik at når du gjør noe du elsker og synes er så forbanna gøy, så føler du aldri at du "jobber". Hvis du gjør noe du synes er kjedelig, blir du utslitt og trenger fri, men det er ikke tilfellet for meg. Jobben her er også ganske annerledes, og jeg prater med kunder hver dag om alt mulig. Det har nesten blitt en vennskapsforbindelse med noen. Og så bor jeg sammen med min nærmeste kollega også.
Første øl etter 100 millioner
Den nærmeste kollegaen og samboeren er Linus, også han 19 år. Han var kunde i den gamle butikken hjemme i Söderköping og var rett og slett på utkikk etter en jobb hvor som helst. For å gjøre en lang historie kort, så endte han opp med å flytte til Stockholm. Men de beskriver egentlig ikke forholdet sitt som venner, de holder seg mest for seg selv hjemme. "Det føles rimelig når man ellers er på samme sted døgnet rundt, sier Liam. Dessuten er han Linus' sjef.
Den fritiden de har, bruker Liam på å trene og Linus på dataspill, i hvert fall ifølge Liam.
Dere er to nittenåringer i storbyen. Går dere aldri ut og tar en øl eller noe?
- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg drikker ikke, jeg holder meg unna det. Jeg har sagt at jeg skal tjene 100 millioner først, og så skal jeg feire med en øl. Jeg snuser ikke eller vejpar heller.
Dine produkter, da. Har du aldri testet dem?
- Nei, og det er det samme med broren min - han driver butikken i Söderköping nå. Men det er da den virkelige interessen kommer frem, tror jeg. For hvis du jobber med og selger et produkt som du ikke er involvert i selv, så må du gå dypere. Du må finne ut alle fakta. Hvordan prillen er laget, produksjonsgreiene. Du må vite alt som har med snus å gjøre. Og så blir du en nerd på de delene i stedet. Mine kolleger her leser seg aldri opp på historien og når snusen kom eller noe sånt, men de vet hvordan en kvalitetsprill føles i munnen. Men jeg, som aldri bruker snus, vet hva kunden vil ha. Jeg vet hvordan posen er laget, jeg vet hvilken kvalitet ulike merker har, hvilke maskiner som er best og så videre. Jeg har sittet i timevis og lest forskjellige innholdsfortegnelser.
Så storebroren din driver den andre butikken. Blir det konkurranse om hvem som selger mest?
- Ja, men gjett hva! Liam ler.
- Nei, men til syvende og sist er det samme selskap. Men både broren min og jeg er veldig konkurranseorienterte, så det er klart vi sammenligner oss.
Ikke noe vanlig familiesnacks hjemme
Når familien Zielkowski møtes, er Nikoteken og salg stort sett det eneste som står på dagsordenen.
- Jeg har to sjefer, selv om de tilfeldigvis er mine pærer. Når man kommer hjem, snakker man om jobb. Det er ikke sånn ... skal vi gå på kino? For meg handler alt om butikken, og det synes jeg er kjempegøy. Vi har et godt forhold i familien, men det er, jeg skal ikke si noe annet, men ikke noe sånt snakk om privatlivet eller hvordan det går med andre ting. Det har vi aldri hatt tid til. Men jeg vet at de stoler fullt og helt på meg og broren min, at vi ikke ville gjort noe dumt.
Farens suksess med butikken er Liams målestokk og også veien å gå.
- Min far er 47 år i dag, og nå kan han slappe av etter 30 år med konstant arbeid. Han kunne åpne sin andre butikk etter 15 år. Så - det er alltid vanskeligere å tjene den første millionen, og lettere å tjene den andre. På samme måte kan jeg lettere åpne 15 butikker enn han kunne åpne to. For det er bare å gjøre det samme igjen, og på et navn som allerede er etablert.
Tenker fremover, nå kjører jeg bare?
- Ja, hundre prosent! Jeg er polsk, vi kommer til å krasje i veggen, haha. Jeg vil aldri bli dårligere enn foreldrene mine. Det høres sprøtt ut å si det, men de har jobbet hardt i femten år. Skal jeg da jobbe i to år og ta tre ukers ferie når de har tatt ut tre uker på kanskje fem år?
Forbruksvarer som et rent produkt
Nikoteket har rundt 900 snusvarianter, rundt 300-400 varianter av vejp og 350 varianter av sigarer. Liam analyserer hele tiden hva som selger, når det selger og hvorfor. Det er ingen tvil om at de fleste kundene kommer for snusen.
- 100 prosent. Vejp er mye mer en sesonggreie om sommeren. Da blir det overhypet, kan jeg nesten si, og vi selger vejp, så de bare løper ut av vinduet. Det er det samme med sigarer. Du røyker ikke sigar om vinteren, det ødelegger hele greia. For meg føles både vejp og sigar mer som en nytelsesgreie.
Fornøyelser ser ikke ut til å være Liams kopp te i privatlivet. Men hvis han fortsetter å holde på drivet og følger den veien familien har satt ham på, ville det ikke være det minste overraskende om han tjente i det minste noen av de 100 millionene han snakker om før hans jevnaldrende i det hele tatt begynte å jobbe.
