Røykingen i Sverige er på et rekordlavt nivå. Samtidig øker andelen som bruker røykfrie nikotinprodukter. Det viser ny statistikk fra Folkhälsomyndigheten om svenskenes livsstil. Ifølge Folkhälsomyndigheten skyldes nedgangen forbud og restriksjoner, men ifølge legen Andels Milton, leder av Snuskommissionen, er dette en sannhet med modifikasjoner.
"Nøkkelen til Sveriges suksess er vårt pragmatiske fokus på skadereduksjon i stedet for forbud og restriksjoner", sier Milton.
Andelen røykere i Sverige har fortsatt å synke og er nå nede på et rekordlavt nivå, ifølge statistikk fra Folkhälsomyndigheten i Sverige. Totalt røyker nå 5,3 prosent av befolkningen, en nedgang på 0,3 prosentpoeng. Som tidligere er andelen røykere lavest blant svenskfødte menn, 3,8 prosent, og høyest blant menn født i ikke-europeiske land, 11 prosent.
"Blant menn og kvinner med svenske foreldre er andelen nå godt under 5 %, som er målet for det globale og europeiske arbeidet for å redusere røyking. Det er tydelig at den svenske modellen, der ulike røykfrie nikotinprodukter har fått lov til å konkurrere med sigaren, spiller en viktig rolle, sier Anders Milton, leder av Snuskommissionen, som har som mål å fremme overgangen fra røyking til røykfrie nikotinprodukter.
Røykfri nikotin øker
Mens røyking har gått jevnt og trutt nedover, har bruken av røykfrie produkter økt i landet i samme periode. Den totale daglige nikotinbruken i 2024 er nær 21 prosent, en økning på 2 prosent siden 2022. Tilsvarende økning ser vi i bruken av snus, som har økt fra 14 til 16 prosent sammenlignet med 2022. Svenske menn er de som snuser mest, med en økning fra 20,2 prosent i 2022 til 21,6 prosent i 2024. Andelen kvinner som snuser, øker i mye raskere takt, fra 7,2 til 9,2 prosent i samme periode. Tidligere studier har vist at det er bruken av såkalt "hvit snus" - nikotinposer - som står for den største økningen.
Punkter for vellykket regulering
Ifølge Folkhälsomyndigheten, som står bak statistikken, henger den synkende andelen røykere sammen med kontinuerlige tiltak for å påvirke svenskenes atferd.
"Arbeidet har vært langsiktig og i samarbeid mellom flere aktører internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Eksempler på tobakksforebyggende tiltak som har blitt iverksatt, er forbud mot tobakksreklame, avgiftsregulering, aldersgrenser og innføring av røykfrie miljøer, både innendørs og på enkelte steder utendørs." skrev byrået nylig i en rapport om kampen mot røyking i Sverigee.
Å bli kritisert av leger
Samtidig finansierer byrået hvert år uavhengige organisasjoner som utfører arbeid for å motvirke den økende bruken av røykfri nikotin i landet. Byråets statistikk viser imidlertid ikke noen direkte effekt av dette. Ifølge Anders Milton og Snuskommissionen tyder tallene snarere på at arbeidet for røykfri nikotinbruk motvirker målet om å redusere røykingen i Sverige. Noe som er tydelig synlig i statistikken.
"Nøkkelen til Sveriges suksess er vårt pragmatiske fokus på skadereduksjon i stedet for forbud og restriksjoner. Et bredt utvalg av tryggere nikotinprodukter, i ulike styrker og smaker, er lovlig tilgjengelig både på nettet og i butikkene. I tillegg har reklame for disse produktene økt bevisstheten og oppmuntret til å bytte fra sigaretter." sier han i en pressemelding.
Røyking mer vanlig i enkelte grupper
Som Vejpkollen tidligere har rapportert, er det store forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet når det gjelder røyking og bruk av røykfri nikotin. Dette er en trend som også ses i andre land, der andelen røykere i sosialt vanskeligstilte grupper er betydelig høyere enn i grupper med høyere inntekts- og utdanningsnivå. I Sverige er det for eksempel mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for at personer født i ikke-europeiske land røyker som personer født i Sverige. Blant menn av ikke-europeisk opprinnelse viser statistikk fra Folkhälsomyndigheten at 12 prosent snuser daglig, mens 11 prosent røyker. De tilsvarende tallene for menn født i Sverige er henholdsvis 20 prosent og 4 prosent.
Blant kvinnene er det forholdet mellom europeisk og svensk avstamning som skiller seg mest ut. 9,9 prosent i denne gruppen røyker, sammenlignet med 5,5 prosent blant svenskfødte kvinner. Svenskfødte kvinner snuser imidlertid betydelig mer, 11 prosent sammenlignet med 3,4 prosent blant utenlandsfødte kvinner.
Nytt tobakkspolitisk mål
Nylig besluttet den svenske regjeringen at skadereduksjon skal være en del av et nytt tobakkspolitisk mål. Ifølge et nytt forslag i Riksdagen skal målet i fremtiden være å redusere skadevirkningene av tobakks- og nikotinbruk i Sverige. Det tidligere målet, som Folkhälsomyndigheten fortsatt går inn for, er at alle former for nikotinbruk, inkludert snus og vejping, skal motarbeides på samme måte som røyking. Senest 15. november vil Folkhälsomyndigheten varsle regjeringen om hvordan den har tenkt å implementere det nye målet.
