Med snart ti år i snusbransjen har Patrik Strömer mye å gjøre i en ladet debatt som plutselig har blusset opp. Et 200 år gammelt kulturprodukt har plutselig blitt til tobakksskadereduksjon på verdensscenen. Vejpkollen tar pulsen på en ekte snuslobbyist - med føttene i småländsk jord.
"Jeg er veldig åpen om hva jeg driver med. Jeg er en snuslobbyist. Men jeg bruker offentlig publiserte data. Jeg trekker konklusjoner. De trenger ikke å være riktige, men da vil jeg ha en bedre forklaring hvis jeg skal ombestemme meg. Jeg håper jeg har troverdighet, selv i min rolle som representant for kommersielle interesser." Det sier Patrik Strömer når Vejpkollens reporter møter ham en forsommerdag i Stockholm.
Snus - en forløper til e-sigaretter og nikotinposer
Patrik Strömer gir i utgangspunktet inntrykk av å være en svært nøktern personlighet. Han er næringspolitisk ekspert i Livsmedelsföretagen og generalsekretær i Svenska Snustillverkarföreningen. I denne rollen har han nok å gjøre i en tid og i en debatt som har blusset opp i forbindelse med det ladede begrepet tobakksskadereduksjon. Det handler om moderne røykfrie nikotinprodukter som e-sigaretter, heat-not-burn og nikotinposer, som alle er en del av en evolusjon, men der snus, nærmere bestemt svensk snus, utgjør en historisk, om enn ganske ubevisst, fortropp.
"Røyker for nikotinen - men dør av tjæren"
"Vi vet ikke nøyaktig når snusen dukket opp i Sverige, men i Norrköping er det funnet en snusboks fra 1700-tallet. I 1822 skapte Ljunglöfs tobakksfabrikk Ettan, og det moderne svenske snuset var født. Det viser seg å være praktisk hvis man trenger begge hender til hardt kroppsarbeid, som gårdsgutt, arbeider eller sjømann, mens herrene kan sitte med sine sigarer eller piper og se ut over arbeidet. Nikotin har vært i alle disse produktene fordi det er det man vil ha, ellers bruker man det ikke. Og det bringer oss tilbake til det gamle ordtaket om at røykere røyker for nikotinets skyld, men dør av tjæren." sier Patrik Strömer.
Forsvant nesten helt
Mens snus i noen av disse 200 årene har hatt en noe loslitt identitet, så treffende illustrert i Jokkmokk Jokke-sangen fra 1960-tallet om Gulli-Gullan, hvis personlige reklame er så attraktiv ("Jeg tilbyr deg to rom og kjøkken") at sangens forteller er villig til å gi avkall på snusen sin ("for kyss ofrer jeg prisen"), har det skjedd en gradvis snuoperasjon siden 1970-tallet.
Patrik Strömer påpeker at snus var på nippet til å forsvinne helt fra markedet da salget begynte å tørke inn for 60 år siden.
"Det var faktisk snakk om å avvikle snusproduksjonen en stund på 60-tallet. Men så begynte to ting å dukke opp. For det første blir flere og flere leger stadig sikrere på sammenhengen mellom røyking og lungekreft. Så begynner porsjonssnusen å dukke opp, og fra 1980 begynner svenske menn å slutte å røyke og begynne å snuse; for kvinner tar det litt tid før de går over. Og for meg er dette et bevis på at folk "begynner å slutte å røyke ved hjelp av snus". Og den utviklingen som har vært fra da og frem til i dag, er unik i Europa."
Tobakk alltid et spørsmål
Patrik Strömer beskriver en utvikling som involverer flere viktige hendelser, noen ganger i form av heldige sammentreff. Produsentene foretok en omfattende gjennomgang av snusets ingredienser og produksjon, på typisk svensk folkhemsmanér, for å maksimere sikkerheten og minimere risikoen.
"Det ble selvsagt stilt spørsmålstegn ved ingrediensene - vi snakker jo om nikotin og tobakk - og det fantes faktisk noen farlige stoffer, som tobakksspesifikke nitrosaminer, som er kreftfremkallende i høyere doser. På slutten av 1980-tallet begynte Swedish Match, som hadde tilnærmet monopol på snussalget, å ta dette på alvor. Resultatet er den såkalte GothiaTek-kvalitetsstandarden for beste praksis i alle ledd. I noen tilfeller har nivåene av disse potensielt skadelige stoffene blitt redusert til en tusendel i noen tilfeller og en hundredel i andre. Det er betydelig i alle tilfeller."
Fra tilfeldighet til bevissthet
Samtidig erkjenner han at ikke alt som kalles "snus" er det samme som "svensk snus". Og at det var litt av en tilfeldighet fra starten av.
"Det finnes snus der ute i verden, som indisk gutka eller toombak fra Sudan, som begge er dokumentert kreftfremkallende. Vi var heldige med den svenske snusen, for den er lett pasteurisert fra starten av. Og det var egentlig bare for at den skulle vare lenger og tåle transport på 1800-tallet. Men det viste seg også at helseeffekten ble ytterligere minimert takket være dette. Snus har vært næringsmiddelregulert siden 1971, med fulle hygienekrav etter samme standard som WHO har satt."
Da snus ble politikk
Det samme er unntaket fra EUs snusregel, eller forbudet for å være presis. Historien er lang, fascinerende, til tider både ubehagelig og hysterisk. Den inneholder moralsk panikk, lettvint "beskytt barna våre"-politikk, skitne triks i form av uvitenskapelige og kirsebærplukkede og til tider til og med Tipp-Exade-studier, der rapportforfatterne, sannsynligvis helt bevisst, blander svensk og indisk snus. Resultatet er som kjent et 30-årig totalforbud mot "svensk snus" i hele EU, ledsaget av hjertelige klapp på skulderen fra hele antirøykelobbyen. I hvert fall sett fra snusaktivistenes ståsted.
Britisk bok om snus til inspirasjon
Prosessen beskrives gjennom sine mange vendinger i boken "The Art of Suppression: Pleasure, Panic and Prohibition Since 1800", skrevet av den britiske libertarianeren Christopher Snowdon. En bok som har inspirert Patrik Strömer opp gjennom årene.
"Snowdons poeng er at så lenge gruppen som bruker et produkt er liten nok, kan man gå etter produktet og forby det. Fakta og medisinsk vitenskap er i beste fall bare der av nødvendighet. Snusforbudet trådte i kraft i 1992, før Sverige ble medlem av EU. Så den diskusjonen fant aldri sted her. Det gjorde den derimot i 1994, da Sverige skulle avholde folkeavstemning om EU, og det ville blitt et nei hvis vi ikke hadde fått beholde snusen vår. Det var fortsatt ingen diskusjon om skadereduksjon, men det handlet rett og slett om at vi hadde et kulturprodukt og en tradisjon som vi ønsket å beholde. Det fikk vi, i form av et unntak fra EU-reglene, sier Patrik Strömer.
Å velge bort sigaretter
Først senere innså Swedish Match at det er forskjell på sigaretter og snus. Da valgte selskapet å satse på det produktet som ikke "drepte forbrukerne", sier Patrik Strömer.
"Det var da de avviklet sigarettvirksomheten. Og det var også da de utviklet GothiaTek-standarden."
Sverige inspirerte anti-tobakkaktivister
I Storbritannia, der snusforbudet ble innført i 1989, hadde statsminister Tony Blair sammen med blant andre organisasjonen Action on Smoking and Health (ASH) rundt årtusenskiftet bestemt seg for å iverksette ytterligere tiltak for å redusere røykingen. Blant hovedpersonene i dette initiativet var ASHs daværende direktør Clive Bates. Bates var en anti-tobaksaktivist, som gjennom sin forskning oppdaget at Sverige hadde uvanlig få røykere, men ikke mindre tobakksforbruk enn andre EU-land. Forskjellen var at vi sniffet mer, en vane som ikke så ut til å føre til de samme skadevirkningene som røyking. Clive Bates, som nå er en velkjent skikkelse i bevegelsen for skadereduksjon, rapporterte sine synspunkter til britiske ministre.
"Bates' rapport var ikke det folk ville høre, verken i Storbritannia eller i EU, men han ble selv frelst", sier Patrik Strömer. Han så sammenhengen mellom snusbruk i stedet for røyking og færre sykdomstilfeller. Og innsikten om at dette ikke bare er et produkt for voksne som vi har tilberedt tradisjonelt og i uminnelige tider, men at dette er et produkt som kan redde tusenvis av liv i Sverige, flere i Europa og millioner over hele verden." sier Patrik Strömer.
Snus og e-sigaretter sto i sentrum
I dag er Clive Bates en ledende talsmann på verdensscenen for tobakksskadereduksjon, et konsept som han har bidratt til å spre. På internasjonale konferanser som Global Forum on Nicotine og E-Cig Summit holder han jevnlig slagkraftige presentasjoner der Sveriges suksesser blir nevnt med jevne mellomrom. Nettsiden hans, The Counterfactual, er en av de skarpeste på sitt felt. Han har også som få andre sørget for at ordet "snus" har fått en betydelig internasjonal utbredelse; ikke siden "smörgåsbord" og "ombudsman" har et ekte svensk ord blitt eksportert på en slik måte - ironisk nok når selve produktet er forbudt å importere i store deler av verden. Men er du frelst, så er du frelst.
Veipaktivisme versus snuspasjon
Patrik Strömer ser en lignende tilnærming blant e-sigarettforbrukerne, snusbrukernes globale motstykke, med sine engasjerte aksjonsgrupper og aktive debattfora. Men det er en aktivisme som skiller seg litt fra snusforbrukernes i Sverige.
"Det er interessant. Jeg finner ikke den samme følelsen blant snusere på samme måte her i Sverige. Her har folk klart å få tak i snusen sin, og tradisjonen er veldig sterk. Men hvis du ser på alle disse millionene av e-sigarettbrukere rundt om i verden som har røykt, og som ikke har klart å slutte selv om mange har prøvd. De har blitt fortalt at de er dårlige mennesker, umoralske og viljesvake og ellers stigmatisert som mindre kunnskapsrike. Så plutselig oppdager man et produkt som blir redningen? Jeg vet ikke hvordan det er å bli religiøs, men for noen fra denne gruppen må det nesten føles som å få evig liv. En helt ny sjanse i hvert fall. Å få to, fem, ti, kanskje tjue år ekstra å leve. Å kunne se barnebarna vokse opp ... Jeg tror den lykkefølelsen er vanskelig å sette fingeren på. Og du må være veldig forsiktig med å ta den lykken fra disse menneskene." sier Patrik Strömer.
Sint, men lidenskapelig
Patrik Strömer selv, midt i sin sindige personlighet og sin dyrking av et tradisjonelt "kulturprodukt" (som han selv konsumerer to doser av på tre dager), virker lidenskapelig nok, slik det sømmer seg for generalsekretæren i fagforeningen han har jobbet for siden 2014. Veien til denne stillingen ble brolagt av et stykke forbrukeraktivisme, sentrert rundt en skandale han kaller "Tipp-Ex-gate". For de av dere som ikke vet det, var (eller er sannsynligvis fortsatt) tipp-ex et kjemisk produkt som brukes til å "stryke ut" uønskede ord eller for å endre tekst manuelt på trykt papir - et tykt overtrykksblekk som pensles over blekket.
Men hva har Tipp-ex med snus å gjøre?
"Jeg begynte å snuse da jeg var tjue år og studerte i Växjö, det var en vane jeg likte. Jeg sluttet et par ganger da avgiften ble hevet, men begynte igjen da jeg fikk fast jobb. I 2012 ble det lagt frem et nytt tobakksdirektiv i EU, og det kom en forskningsrapport som konkluderte med at det finnes snusere der ute i verden med økt hyppighet av kreft i munnhulen. "Men ikke når det gjelder svensk snus", hadde rapportforfatteren skrevet. Men i den versjonen som ble gitt til EU-politikerne, hadde man "tippet" over akkurat den delen. Helt åpenbart også.
Det ble lekket, og da jeg så denne bevisste måten å villede folk på, ble jeg sint og bestemte meg for at EU aldri skulle ta fra oss snusen. Så jeg skrev noen artikler på Newsmill om denne skandalen. Kort tid etter kom det flere artikler om en annen skandale, da EU-kommissær John Dalli ville ha 60 millioner euro fra Swedish Match for å "godkjenne" snus i EU. Swedish Match varslet, og Dalli fikk sparken. Og etter det er det ingen som tør å diskutere snus i EU, av frykt for korrupsjon." Patrik Strömer forklarer.
Ønsket å ta saken på alvor
I denne bakevjen ble Svenska Snustillverkarföreningen dannet, fordi de svenske snusprodusentene mente at det var behov for en bransjeforening som kunne drive snusspørsmål uten arbeidsgiveransvar.
"Og så trengte de en person som kunne lede dette. De tenkte på han som skrev så vidunderlig sint på Newsmill, og spurte meg om jeg var interessert. "Det kommer an på", sa jeg, "vil dere ha en flink gutt som kan drikke sju halvlitere på en gang, eller vil dere ha en som kan forstå litt om hvordan politikk fungerer, og som kan lese og skrive, og som kan lese og tolke vitenskapelige rapporter?" De ville ha en som kunne lede dette. De ville ha det. Det er en halvtidsstilling, og jeg har tittelen generalsekretær. Det var faktisk den tittelen som gjorde utslaget for meg." smiler Patrik Strömer.
Så er det noen tabber som den svenske snus- og nikotinindustrien har gjort, vil du si?
"Da nikotinportionene kom, var de ikke regulert noe sted. Og det var upassende. Hva slags produkt var dette som ikke inneholdt tobakk, men nikotin? Innovasjon fungerer ikke alltid i den klassifiserings- eller kategoriseringsmodellen vi har satt opp for å forstå verden. Så hva var dette: snus, mat, medisin eller et kjemisk produkt? Og hvilken myndighet skal ha ansvaret for det?"
Bransjen lå i forkant av utviklingen
I 2019 ble det enighet i bransjen om blant annet helseadvarsler, en innholdsfortegnelse med nikotininnhold, 18-års aldersgrense og begrenset markedsføring med forbud mot "street sampling".
"Noe som ikke var forbudt ved lov, vel å merke; lovverket kom først på plass tre år senere. På noen festivaler ble det delt ut røykbokser, men det var i avgrensede områder der det ble servert alkohol, og aldersgrensen var 18 år. Så var det popup-arrangementer der man spurte folk om de røykte, og i så fall tilbød dem en nikotinpose som et alternativ." sier Patrik Strömer. "Men jeg er ikke sikker på at spørsmålet om røyking alltid ble stilt."
I likhet med gamblingmarkedet
Patrik Strömer beskriver det fremvoksende markedet for nikotinposer litt som gamblingmarkedet. Ganske fritt, men med et kontroversielt produkt i sentrum, som før eller siden ville bli regulert.
"Når reguleringen var på plass, lukket det seg et vindu, og før det handlet det bare om å utvide markedsandelen med alle midler. Det er ingenting som er så forferdelig som å se en slik prosess. I stedet for å få en mer harmonisk og organisk vekst, får man ekstrem atferd. På en måte er det bra for min egen samvittighet at jeg ikke er involvert i kommersielle forhold, for jeg hadde ingenting med det å gjøre."
Du går ikke ut og sier noe i retning av "Det må være en jævla orden"?
"Som en ideell organisasjon med et informasjonsformål er det vanskelig å blande seg inn i ting som kan oppfattes som konkurransebegrensende. Jeg har ingen makt på den måten eller juridisk ekspertise. I det store og hele synes jeg det har fungert, og når det ikke har gjort det, har det i noen tilfeller blitt stopp i leveransene til dem som har brutt reglene. Når det gjelder 18-årsgrensen, betyr den også at det er da barn slutter å være barn. Kan du stemme og ta førerkort, kan du kjøpe snus, det er min tommelfingerregel. Jeg tror man skal være forsiktig med språket, for det kan oppstå misforståelser. Og det bør man unngå."
Det er ingenting som tyder på at Patrik Strömers' sysselsetting kommer til å bli mindre i nærmeste fremtid, ikke minst når EU presenterer sitt nye tobakksdirektiv senere i år. Eller som han selv spør seg:
"Jeg lurer på hvilke skandaler som vil dukke opp denne gangen." avslutter Patrik Strömer.
