Frilansjournalist John Lund tok pulsen på Vejpkollens redaktør og grunnlegger Stefan Mathisson etter hans reise til Panama og WHOs tobakkskonferanse i februar 2024. Hva skjedde egentlig der nede, hvordan påvirker det Sverige, og hvorfor reiser man verden rundt for å engasjere seg i noe så merkelig som e-sigaretter?
Reiser du til den andre siden av jordkloden for å engasjere deg i et ... produkt? Vejpkollens sjefredaktør og grunnlegger Stefan Mathisson bega seg ut på den lange flyturen fra Gøteborg til Panama City for en uke med aktivitet og anti-aktivitet, med fokus på nikotinprodukter og kampen for å redde dem, eller for å knuse dem. I sentrum sto WHO COP10 møte om tobakksbekjempelselsom fant sted 5.-10. februar i år, men også en alternativ konferanse, som heter "Good COP".
Situasjonen før Panama
Verdens helseorganisasjons COP10-møte, eller "Conference of the Parties to the WHO Framework Convention on Tobacco Control", fikk ikke mye oppmerksomhet i mainstream-mediene. Men det var mange punkter på dagsordenen, ikke minst spørsmål om "nye nikotinprodukter" - som WHO ønsker å sidestille med vanlige sigaretter og annen brennbar tobakk. WHO ønsker blant annet å forbud mot smaker, forbud mot åpne systemer, utvikle en universell standardmodell av e-sigaretter med en mekanisme som slår seg av etter et visst antall trekk, omdefinere damp fra e-sigaretter til tobakksrøyk, avgiftsbelegge nye nikotinprodukter på linje med vanlige sigaretter, definere alle som vejp-er eller snuser som røykere som ikke har klart å slutte, og til slutt forby alt og sikte mot en "nikotinfri" verden.
En alternativ konferanse
"Tobakksskadereduksjon" er ikke på kartet - det uttrykket anses som et påfunn av tobakksindustrien, "Big Tobacco", for å "lokke fremtidige generasjoner inn i en livslang avhengighet". Ingen som er uenige, er velkomne til å delta, så den rådende agendaen står ganske uimotsagt. Parallelt med COP10 arrangerte den amerikanske organisasjonen Taxpayers Protection Alliance (TPA) en "motkonferanse", også kalt "Good COP", med paneler der alle var velkomne til å delta, både eksperter, brukere, aktivister og andre. Stefan Mathisson, redaktør og reporter i Vejpkollen, var en av deltakerne.
Hadde du et tettpakket program?
"Det ble nesten ikke tid til å se selve landet, kan du si. På den annen side er Panamakanalen litt som en havn i Göteborg, bare litt større selvfølgelig. Og så er det 40 grader i stedet for bare to i februar."
Var det TPA-programmet du fulgte?
"De hadde et program og med mange mennesker jeg har møtt på andre konferanser. Jeg fulgte programmet deres og deltok i panelene, men jeg ønsker å se så mange sider som mulig. Det er målet jeg har med Vejpkollen, å prøve å pakke ut hva denne diskusjonen handler om og prøve å vise så tydelig som mulig hvem som er involvert i denne debatten om e-sigaretter og snus og nikotin og skadereduksjon og hva interessene er, og at det ikke bare er svart-hvitt, og å snakke med så mange som mulig - ellers ville det vært ganske kjedelig å dra dit. Så det første jeg gjorde, var å dra til konferansesenteret der COP10 fant sted. Der traff jeg på forskjellige aktivister, anti-tobakk- og anti-vape-folk som jeg prøvde å snakke med, men de ville ikke snakke med noen som ikke var inne på selve konferansesenteret, der bare autoriserte personer hadde adgang. Men de filmet oss, journalistene som var utenfor."
Filmet de deg for å dokumentere ulike "mistenkelige" personer?
"Jeg tror det, faktisk. Disse gruppene fungerer litt sånn. Anti-tobakksbevegelsene er en historie i seg selv. Det er ren krig. Antifa og de høyreekstreme gruppene jobber på akkurat samme måte, har jeg observert. Veldig hard og veldig truende. Denne gjengen var ganske overårige, men de oppførte seg mer som barn. De kom fra Mexico, en ganske stor gruppe med plakater der det sto "Stop Big Tobacco" og "Ban vaping" og bilder av overkryssede e-sigaretter. Det var interessant å se på nært hold. Og mens denne gruppen demonstrerte, var det også en gruppe tobakksbønder som motdemonstrerte, og også sigarprodusenter, som begge mener at deres aktiviteter ikke hører hjemme i tobakkskonvensjonen fordi de ikke har noe med sigaretter å gjøre. De fikk heller ikke adgang til konferansen. Og så var det en spansk damp- og skadereduksjonsaktivist, Julio Ruadessom jeg intervjuet, og som faktisk klarte å komme seg inn i inngangspartiet. Hans YouTube-kanal har en halv million tilhengere. Ganske raskt måtte han dra igjen, eskortert av vakter. Jeg var også interessert i situasjonen i Panama selv, deres reguleringer og slikt. Panama har forbudt salg av alle e-sigaretter og har også økt avgiftene på sigaretter. Uansett var det veldig enkelt å få tak i e-sigaretter. Jeg snakket med folk fra den lokale vape-organisasjonen, som har gått til søksmål mot staten fordi de mener at forbudet er grunnlovsstridig.
Så hørte jeg på det meste av "Den gode COP"-panelene, som fant sted hver kveld, og fikk tak i ulike deltakere som jeg også gjorde intervjuer med."
Var det mange omreisende journalister?
"Ganske mange, som i likhet med meg, hadde kommet dit for å se hva det hele dreide seg om. Mange visste veldig lite, eller ingenting, om hva e-sigaretter egentlig er eller forskjellen mellom røyking og vejpa, eller til og med snus eller nikotinposer. Det ble faktisk en helt egen del av reisen min, å forklare andre journalister hva dette faktisk handler om, å være både journalist og aktivist på samme tid."
Det er bemerkelsesverdig å ha fått denne oppgaven, og samtidig mangle de mest grunnleggende kunnskaper, tenker man kanskje?
"Du tror kanskje det. Men det er skremmende vanlig. Til og med i Sverige. Jeg er ikke overrasket. Mediedekningen rundt e-sigaretter og skadereduksjon er svært dårlig i de brede mediene og under enhver kritikk."
Så du på noen av de strømmede sendingene fra COP10-møtet, og hva var inntrykkene dine?
"Ja, det gjorde jeg. Den første sesjonen skulle egentlig sendes direkte, men det var en teknisk feil, så de la bare ut en liten del av den. Men "Good COP"-folkene klarte å få tak i hele sesjonen til slutt og fikk den ut på nettet ganske umiddelbart. Det var interessant å se de ulike landenes uttalelser om tobakk og nikotin. Det var noen virkelig sinte uttalelser fra Nederlandsom ønsker å forby stort sett alt som har med alternative nikotinprodukter å gjøre. Kina har fått anerkjennelse for sin innsats for å redusere røyking, samtidig som statseide tobakksselskaper står for halvparten av all tobakk som selges i verden - og landet er verdens største produsent av vejp-produkter.
Hvordan var stemningen på møtet?
Man skal ikke glemme at WHO i noen år nå har hatt en enormt aggressiv negativ holdning til e-sigaretter. De går inn for et forbud, helst et totalforbud, de sier at det ikke er mulig å slutte å bruke e-sigaretter fordi det ikke finnes bevis. Det er en veldig aggressiv stemning.
Hva sa de ulike delegatene om skadereduksjon og vejpning?
Jeg var selvfølgelig spesielt nysgjerrig på SDet forente kongerike, New Zealand og Filippinene, som alle har en ganske progressiv lovgivning rundt alternative nikotinprodukter og hva de ville si, eller våge å si. Og hva ville Sverige sagt, hvis de skulle komme med en spesiell uttalelse? Men det valgte de å ikke gjøre. I stedet lot de EU komme med en felles uttalelse."
Det virker ganske oppsiktsvekkende at man ikke uttaler seg i det hele tatt, sett i lys av den internasjonale oppmerksomheten Sverige for tiden får - også fra etablerte forskere - på grunn av den lave røykeandelen og tilgjengeligheten av snus - og det faktum at disse to faktorene påvirker hverandre. Det forteller om et land der skadereduksjon faktisk fungerer, og oppmuntres av systemet. "Den svenske erfaringen" er et uttrykk som kanskje er i ferd med å bli like kjent som "den svenske modellen" var på 1900-tallet, med sin mellomting mellom sosialisme og kapitalisme. De siste ti årene har det vært mer snakk om snus enn noen gang, virker det som. Sverige burde nesten ha følt seg tvunget til å komme med en eller annen form for uttalelse om saken - ikke minst i disse tider.
"Det skulle man kanskje tro. Men mye av denne diskusjonen er helt uangripelig - fordi svensk snus, med sin utbredelse i et land med svært lav røyke- og røykesykdomsstatistikk, selges av et tobakksselskap, Swedish Match. Nå er det faktisk også Swedish Match som har myntet uttrykket "The Swedish Experience". Derfor er en slik diskusjon helt uholdbar i WHO-sammenheng, når koblingen til et tobakksselskap er så tydelig. Selv mener jeg derfor at det ikke ville være mulig å stille seg opp og si noe om det i det hele tatt. Samtidig er det riktig at andelen røykere i Sverige er svært lav, statistisk sett, men at røykfri tobakk og nikotin har økt. Sammenhengen er tydelig. Og det kunne svenskene faktisk ha påpekt. Det er også verdt å nevne at vi har ganske strenge lover om tobakk og nikotin over hele linjen, men vi tillater alt på markedet og lar de enkelte selskapene styre hvordan salget ser ut i butikkene. Og man skulle kanskje tro at den svenske delegasjonen ville snakke om dette, men jeg hadde i hvert fall ikke forventet at de faktisk ville gjøre det. I stedet blir det opp til politikerne å tale den svenske modellens sak på dette området."
Hvordan forklarer man andre hvordan ting fungerer i Sverige?
"Jeg fikk nylig besøk av en brasiliansk skadereduksjonsaktivist fra Brasil, som hadde kommet til Sverige for å se hva vi gjorde og hvordan det så ut, dette "The Swedish Experience". "Hvem skal jeg snakke med?" spurte hun. "Jeg vet noe som er enda bedre enn å snakke", sa jeg, og tok henne med til det første pressebyrået og så på deres utstilling av nikotinprodukter. I Sverige er sigaretter nesten ikke synlige lenger. I stedet ser du snus, og i det siste mer og mer e-sigaretter. Et eller annet sted manifesterer det en vilje fra butikkens side om at de rett og slett ikke ønsker å selge sigaretter lenger."
Dessuten ikke basert på politiske beslutninger, men på fornuft og prinsippet om naturlig seleksjon. Til irritasjon for dem som insisterer på politisk innblanding i tide og utide, muligens. Hadde du kontakt med noen av de reisende fra den svenske delegasjonen, enten under konferansen eller før, hjemme i Sverige?
"Det gjorde jeg. Jeg fant ut hvem som var med og gjorde et intervju med lederen for delegasjonen, Paula Ericson, som er ekspert i Sosialdepartementet. Hun var veldig stille og ville ikke og måtte ikke si noe om noe som helst. Sverige vil holde EUs posisjonvar beskjeden. Jeg ba om de dokumentene som var tilgjengelige, og da jeg fikk dem, var de fleste av dem sladdet. Men jeg snakket med mange politikere før reisen, og i dag elsker folk å snakk om skademinimeringDenne modellen har blitt omfavnet som en politisk kraft, i hvert fall av høyresiden. De har innsett at snus og røykfri nikotin er viktig for folk. Til og med sosialdemokrater, som var veldig forbudsivrige på hjemmebane i fjor, har tatt til orde for snus og nikotinposer i EU. Så politikerne snakker gjerne, mens embetsmennene er mer tilbakeholdne."
Så er det lobbyen mot nikotin, både i form av røyketobakk og i alle andre former. Fra dette holdet hører vi av og til at Sverige har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons tobakkskonvensjon og derfor bør innføre de reglene som gjelder for denne konvensjonen. Dette kan av og til høres nesten bindende eller forpliktende ut, men er det egentlig det?
"For eksempel. Folkhälsomyndigheten i Sverige er veldig nøye med å påpeke dette, ja. Det er et tilbakevendende slagord for å overbevise politikerne om å gjøre det man mener er riktig - og også for å holde seg relevant og finansiert - men man må aldri glemme at det er en anbefaling, selv om det ser dårlig ut å ikke følge den. Kanskje ikke så mye for et land som Sverige, sammenlignet med et land uten en tydelig regulatorisk profil. Skademinimering er faktisk inkludert i WHO-praksisplasser som et mulig verktøy, som tross alt ikke bør glemmes."
Det høres litt ut som en kirke, det der COP10-møtet, med diverse strenge "dekreter". Kirken hadde en gang makt, men har det ikke i dag, i hvert fall ikke i et moderne land som Sverige. Kan vi ta noe av det som har blitt sagt med en klype salt, i hvert fall i den virkelige verden?
"Det stemmer nok til en viss grad. Hvis du går til det nasjonale nivået i de respektive landene, avhenger mye av hvor kunnskapsrike politikerne faktisk er på området, og hvem som er i flertall. Ikke glem at det var et smaksforbud på dagsordenen i Sverige for bare halvannet år siden, og allerede da var WHO og rammekonvensjonen oppe til diskusjon. Noen land, som f.eks. Nederland og Danmark, Merkelig nok har to land som er ganske "frigjorte" på noen områder, begge stemt for smaksforbud. Forskjellen er nok at Sverige har politikere som har forstått dette med skademinimering og gått mot strømmen.
Var det noen som faktisk tok opp skadereduksjon på COP10 i Panama? Sverige gjorde det ikke, og Storbritannia unngikk angivelig å snakke om sin åpne tilnærming til e-sigaretter, til stor skuffelse for mange. Var det noen som våget å prøve å hamre løs på WHOs massive motstandsmur?
"New Zealand, som har halverte røykefrekvensen siden de begynte å promotere e-sigaretter, eller i det minste sa det, men unngikk ordet "e-sigaretter" til fordel for "evidensbaserte metoder for skadereduksjon". I virkeligheten har de kjørt offentlige kampanjer for å få folk til å slutte å røyke ved hjelp av e-sigaretter. Kitts og Nevis, et lite land i Karibia, benyttet anledningen til å si at de ikke mente vi bare burde snakke om å forby e-sigaretter og røykfri nikotin, men i stedet ha en begrunnet diskusjon, og at vi burde opprette en arbeidsgruppe for å snakke om skadereduksjon. Noe som også ser ut til å skje. Og som også førte til at det ikke ble en eneste konsensusbeslutning om e-sigaretter eller snus eller nikotinposer denne gangen, og at alt vil bli utsatt til neste møte om to år. På grunn av dette lille landet. Et stort land ville sannsynligvis ikke kommet unna med dette, det ville de vært for redde til. Og både St Kitts og Filippinene, som også sa positive ting om skadereduksjon, ble virkelig slått ned på av antiorganisasjonene, som også var til stede, og fikk høre at de gikk tobakksselskapenes ærend. Det er viktig å huske at de som driver disse aktivitetene, ikke er helseeksperter, men opinionsledere med ett budskap: at tobakksindustrien er der for å ta. Og alt de rører ved er ren ondskap. Jeg oppfattet en veldig anspent atmosfære i rommet."
Hva tror og mener du om fremtiden til e-sigaretter og andre røykfrie nikotinprodukter?
"Jeg tror faktisk at det kan skje noe i WHO, siden mange land faktisk har innsett at skadereduksjon for røykere ikke er noen spøk. Og du kan faktisk takke tobakksselskapene for at de har drevet lobbyvirksomhet i spørsmålet om å kunne selge et nytt produkt i stedet for sigaretter. Det har skapt grobunn for oss brukere av alternative nikotinprodukter som ingen vanligvis lytter til, men som over tid anses å kunne tilføre noe til diskusjonen. WHO vil helt sikkert fortsette med sin hard linje og korstogI hvert fall inntil finansieringen begynner å materialisere seg. Men viktigst av alt er at vi har en situasjon i verden, ikke minst i Sverige, der dette har blitt litt for stort til å mislykkes. Vi har nådd et slags kritisk masse nåDet er ikke bare å begynne å sutre om forbud når så mange bruker disse produktene, det kommer rett og slett ikke til å fungere. Det vil mer og mer komme et krav om en holdningsendring rundt disse tingene, og når politikerne hører mer og mer fra oss som ønsker å bli kvitt sigarettene gjennom de nye produktene, så vil det skje gode ting, det er jeg overbevist om."
Har du selv noen gode minner å ta med deg fra turen?
"Absolutt. Spesielt hyggelig var det å ta hensyn til at Bengt Hedlund gjorde. Bengt er redaktør og administrerende direktør i Nærbutikker SverigeJeg var med på TPA, et kunnskapssenter for detaljister, grossister og leverandører i Sverige, og vi reiste ned sammen. Når vi har TPA-paneldiskusjoner, var det noen jeg kjente fra før fra andre sammenhenger og konferanser, og jeg snakket med en indisk lege om ny teknologi, og vi hoppet begge inn på forskjellige steder, og samtalen var i full gang. Og så sier Bengt: "Dette er fantastisk. Dere kommer fra helt forskjellige deler av verden. Og så kommer dere sammen rundt ... et produkt som åpenbart betyr mye for dere begge, og som dere nå reiser over halve jordkloden for å engasjere dere i." Det er ganske sterkt. Dette er en bevegelse. Den er global. Den kommer ikke til å forsvinne. Den er ikke betalt av tobakksindustrien. Dette handler om mennesker."
"En annen morsom ting er å kikke i taxfreebutikkene og se hva som finnes og ikke finnes. Sprit og sigaretter er alltid der, og parfyme. Men nå for tiden finnes det også visse merker av e-sigaretter. Riktignok er dette hovedsakelig produkter fra de store tobakksselskapene, men det er likevel spennende. Her har det skjedd noe. Det ville vært umulig for bare ti år siden. Det er en stor trend."
Jeg har begynt å bruke e-sigaretter for ikke å forstyrre andre og for ikke å forsøple. Det kan ikke være nok. Jeg ønsker å ta kontroll over helsen min.