Tobakksbønder, som dyrker tobakk til sigarer, protesterte mandag utenfor tobakks-konferansen i Panama. Budskapet var at det finnes ulike former for tobakksbruk, og at sigarer, i motsetning til sigaretter, ikke er produkter som forårsaker de røykerelaterte skadene som WHO er satt til å forebygge.
"Vi vil at WHO skal innse at ikke all tobakk kan behandles likt. Vi representerer tobakksbønder fra flere land i Sør- og Latin-Amerika som lever av å produsere sigarer. Barn bruker ikke sigarer, og det bør regler og retningslinjer gjenspeile," sier Enriqe Ruiz, talsmann for tobakksbøndene fra Latin- og Sør-Amerika.
Ikke tillatt å delta på møtet
I likhet med mange andre parter som arbeider med tobakks- og nikotinspørsmål, fikk gruppen ikke delta som observatører under COP10-møtet i Panama. Selv om tobakkskonvensjonens policy sier at tobakksindustrien skal holdes på en armlengdes avstand fra konferansen, betyr dette også at forbrukergrupper og tobakksbønder holdes utenfor.
Skeptisk til e-sigaretter
Tobakksbøndene i Panama har dermed havnet på samme side av gjerdet som mange antirøykegrupper, vejp- og skadereduksjonsaktivister. Til tross for dette er det klare anti-vejp-elementer i tobakksbøndenes bannere. "Puff bars" er "leketøy for barn", mens sigarer ikke er det, lyder et av budskapene.
"Vi jobber med tobakksplanten, og står for et produkt som er veldig forskjellig fra sigaretter. Vi vet at sigaren ikke brukes av barn, og det er hovedbudskapet. Damping har økt den siste tiden, og vi vet ikke hvor helsefarlige e-sigaretter er, i hvert fall ikke ennå", sier han, men erkjenner at skadereduksjon og rettighetene til vejpares ikke er hans hovedprioritet.
"Men," fortsetter han, "slik vi ser det, bør ALLE stemmer bli hørt i denne saken. For disse menneskene er det et spørsmål om økonomisk overlevelse. Tobakksbøndene er avhengige av avlingene sine, og de bør ikke utelates fra diskusjonen om tobakksregulering. Det påvirker levebrødet deres."
Må snakke med COP10-delegat
Demonstrasjonen fant sted like utenfor COP10-kongressenteret, i utkanten av Panama City. Medieoppmerksomheten var ikke overveldende, men Enrique Ruiz gjorde noen intervjuer og klarte å få frem budskapet sitt til i hvert fall én delegat på konferansen, en representant fra Panama.
"Det var hovedmålet vårt. Hvis vi ikke kommer inn, vet de i det minste at vi er her og har noe å si. Forhåpentligvis er det noen som hører det og lytter, sier han til Vejpkollen.
