Den opphetede debatten om nikotinbruk - hvordan påvirker det deg?

Ekstrem forbudspolitikk i noen land, mens overraskende progressive beslutninger i andre. Slik kan man oppsummere nyhetsåret for Vejpkollen og skadereduksjonsrapportering for røykere, 2023.
Når vi ser frem mot det kommende året og møtet i tobakkskonvensjonen, blir det stadig tydeligere at debatten om nye nikotinprodukter kommer til å fortsette. Og den kommer sannsynligvis til å handle mer om politikk og mindre om vitenskap.

Det er ikke en genuin bekymring for skaderisiko som ligger bak forbud eller restriksjoner tilgjengeligheten av nikotinposer eller smakstilsetninger i e-sigaretter. Det er heller ikke samsvar med tobakksindustrien bak tiltak som for eksempel går inn for røykfrie alternativer over de dødelige sigarettene. Helserisikoen ved røykfrie nikotinprodukter er betydelig mindre enn de er for røyking og sigaretter. Men det betyr mindre.

Bekymringer blant forskere

Spørsmålet om e-piller, snus, nikotin og røyking har avdekket en konflikt som har røtter i alt fra økonomi til ideologi. Dette gjelder også i den vitenskapelige sfæren. Saken er så betent at enkelte forskere bevisst utelater viktige deler av studiene sine bare for å "unngå å havne i feil leir" eller bli oppfattet som "kjøpt av tobakksindustrien". Et sentralt problem for mange forskere ser ut til å være det "stigmaet" som skinner igjennom når forskningen deres kan vise seg å være "gunstig" for salg av produkter som kan generere inntekter til tobakksselskapene, enten det var intensjonen eller ikke.

"Ønsker ikke å favorisere tobakksindustrien"

Jeg spurte nylig den svenske forskeren Magnus Lundbäcksom høsten 2023 publiserte en oppsiktsvekkende studie om e-sigaretter og hjerte- og karsykdommer. I påfølgende medieoppslag advarte han (eller kanskje mer presist, overskriftforfatterne) mot "risikoen ved e-sigaretter". Det var en liten studie som egentlig ikke sa så mye nytt om hvordan nikotin påvirker brukerne. Studien fikk kritikk i Vejpkollenhovedsakelig på grunn av store mangler i metodikken, men også fordi analysen kun konkluderer med at nikotin via e-sigaretter KAN være skadelig, uten å sammenligne dette med hvor skadelig bruk av nikotin faktisk ER i forbindelse med røyking. Jeg spurte Magnus Lundbäck hvorfor akkurat hans studier aldri sammenligner risikoen ved vejpning med den velkjente risikoen ved røyking. Svaret kom raskt.

"Jeg har valgt å ikke engasjere meg i den diskusjonen i det hele tatt, delvis fordi den tar over for mye av det jeg synes er viktig. Men det er også fordi jeg ikke ønsker å bli fanget i noe som vil favorisere lanseringen av nye nikotinprodukter, noe jeg i utgangspunktet ikke synes er en ønskelig utvikling. Jeg har selvfølgelig også lest andre studier, og det er absolutt forskjeller mellom røyking og vejpa. E-sigaretter ser også ut til å ha en viss effekt på røykeslutt, noe som selvfølgelig er interessant. Men i min forskning ser jeg ingen grunn til å sammenligne risiko mellom e-sigaretter og røyking. Det er det andre som må gjøre." sa han diplomatisk under et intervju i forbindelse med en kommende artikkel.

Tobakkselskapenes "skjulte" forskning

Heldigvis finnes det nå mange uavhengige forskere og institusjoner som gjør sammenligninger av skaderisiko. Vi har for eksempel sett regelmessige oppsummeringer fra Det britiske folkehelsebyråetmat, Amerikanske FDA og helsedepartementet i New Zealand.

Men også tobakksselskapene produktsjelden forskning og fremhever forskjellene mellom røyking og vejpa. De er nødt til å gjøre det. Noen land, som USA, krever solid forskning og etterprøvbare studier for i det hele tatt å tillate lansering av nye nikotinprodukter på markedet. Denne prosessen er kostbar og har rammet mange av de små og uavhengige selskapene som produserer vejp-produkter. Kostnadene ved randomiserte kontrollforsøk, tusenvis av sider med toksikologiske studier og så videre er imidlertid ikke noe stort problem for tobakksselskapene.

Et skjult forbud - som ikke fungerer

Ikke overraskende er bare 23 vejp-produkter (av flere millioner) godkjent for salg i USA. De er alle produsert av tobakksselskapene og lanseres bare med såkalt tobakksaroma. Det er i praksis et forbud mot alle vejp-produkter som ikke selges av tobakksselskaper, ifølge mange. Samtidig ser det ikke ut til at "forbudet" har særlig effekt.

"Selv om FDA i praksis har forbudt 99 prosent av alle vejp-produkter, har de ingen ressurser til å kontrollere hva som selges. Vi vejpere kan fortsatt få tak i det vi trenger, ofte bare ved å spørre etter en bestemt smak eller e-væske i de butikkene som er igjen. Mange selskaper har gått over til cannabis i stedet, men de har som regel et lager av "uautoriserte" e-væsker bak disken. sier Alex Clark, ADMINISTRERENDE DIREKTØR for CASA, en forbrukerorganisasjon som organiserer over 250 000 amerikanske vejpers, da vi møttes under Toppmøte om e-sigaretter i Washington om våren.

WHO gjør forskning "urørlig"

Bortsett fra en særegen implementering, har vejp-teknologien (fordampning av e-væske) dermed blitt nøye gransket av amerikanske myndigheter. Det er ikke smaken som står i fokus når FDA vurderer den relative risikoen, men mer hvem som tiltrekkes av produktene (les: mindreårige). I prinsippet blir ikke dampen mer eller mindre skadelig på grunn av smaken. Det er imidlertid anerkjent at produktene har egenskaper som gjør dem "egnet til å beskytte folkehelsen". Teknologien har med andre ord klare skademinimerende effekter på nikotinmarkedet. FDA har gjort det samme i sin vurdering av Svensk oralt nikotinprodukt - snus - et produkt som PMI nå får lov til å markedsføre som et "produkt som reduserer risikoen ved nikotinbruk".

Dessverre er det få vestlige institusjoner og myndigheter som tar fokus på akkurat denne forskningen. Ikke engang de som har et positivt syn på skadereduksjon i tobakkslovgivningen. Årsaken er nettopp Tobakkskonvensjonen Det gjør at all forskning fra tobakksselskapene er uangripelig.

"Jeg skulle bare ønske at flere forskere og beslutningstakere ville bedømme forskningsresultatene våre ut fra hva de viser, ikke hvor de kommer fra. Test dem, kritiser dem, motbevis dem, men ikke bedøm forskningen ut fra noe annet enn hva resultatene viser. Er det for mye å be om?" sa Ignacio Gonzalez Suarez, sjef for Scientific Relations EU i Philip Morris International, da jeg møtte ham på et av flere konferanser om skadereduksjon som arrangeres årlig rundt om i verden.

Konflikt med folkehelsen?

I WHOs tobakkskonvensjon understreker forfatterne viktigheten av å holde tobakksindustriens interesser på en armlengdes avstand fra helsepolitikken. Akkurat denne paragrafen brukes derfor regelmessig å utelukke en ikke ubetydelig mengde kunnskap om relative risikoer mellom ulike nikotinprodukter. Selv om e-sigaretter, både teknologi og e-væske, i utgangspunktet har lite med tobakksindustrien å gjøre (det var små uavhengige entreprenører som utviklet produktene og skapte markedet), er det faktum at tobakksselskaper nå selger noen av produktene på markedet, nok til at de mer aggressive anti-tobakkaktivistene blir hørt når de påberoper seg tobakkskonvensjonen.

"Tobakkselskapenes interesser er per definisjon alltid i konflikt med folkehelsen", som det heter.

Ignorerer 99,7 prosent av forskningen

USA har aldri undertegnet WHOs tobakkskonvensjon, men det har Sverige. Og det kan lett få absurde konsekvenser. Når Den svenske regjeringen ba om en studieredning som ville sammenstille skadevirkningene (eller estimert risiko for skadevirkninger) av ulike nikotinprodukter og gi våre helsepolitikere et evidensbasert grunnlag for en moderne ANDTS-strategi, snudde Folkehelseinstituttet seg selv på hodet for å UNNGÅ å gjøre nettopp det. Av 6000 studier og oversikter om risikoen ved vejpning, valgte etaten bort alle unntatt 18. Med andre ord ignorerte den 99,7 prosent av den tilgjengelige forskningen.

I rapporten står det selvsagt at "vi vet ikke nok om e-sigaretter og vejpning til å si noe om risikoen". En svært liten studie med 12 deltakere fra Karolinska-instituttet (forfatter Magnus Lundbäck, få dette) ble brukt som grunnlag for Folkehelseinstituttets egne uttalelser om saken.

"E-sigaretter påvirker blodårene. All nikotinbruk er skadelig. Alt bør reguleres likt", sier en pressetdeling fra Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Autoritær aktivisme?

Som sagt, det som kan favorisere tobakksindustrien MÅ IKKE påvirke helsepolitikken. I praksis blir det statlig aktivisme, der det anses som ok å ikke fortelle hele sannheten så lenge budskapet er "riktig" og passer inn i anti-tobaksbevegelsens, og dermed WHOs, narrativ.

"Trenger å få hele bildet"

Rapporten ble naturlig nok kritisert. Ikke overraskende ser det ikke ut til at andre myndigheter og institusjoner rundt om i verden har hatt noen som helst problemer med å fremskaffe bevis for at vejpa er BETYDELIG mindre skadelig enn røyking. Man kan også si noe ganske klart om den absolutte helserisikoen ved vejpa, selv om det mangler langtidsstudier.
"Risikoen er etter all sannsynlighet liten, men ikke ikke-eksisterende", uttalte det britiske folkehelsebyrået nylig i sin årlige kunnskapsrapport om vejpning i England.

Det svenske Folkhälsomyndigheten klarte ikke engang å vise at det er klare forskjeller mellom snus og røyking. Eller rettere sagt, man kan lese det mellom linjene når man ser på sammendraget. Men myndigheten sier det aldri rett ut.

"Konklusjonen for meg er at denne rapporten fra FHM ikke kan være det eneste grunnlaget for fremtidige beslutninger, men må ses i en større sammenheng. Jeg hadde håpet at flere av studiene som er inkludert i rapporten, ville fokusere på relativ risiko for skade, snarere enn prevalens. Her må vi som beslutningstakere supplere med andre studier for å få et rettferdig helhetsbilde. For Moderatene er det overordnede målet å redusere vanerøyking av sigaretter, snarere enn å begrense all nikotinbruk." sier Jesper Skalberg Karlsson (m), medlem av sosialkomiteen, i en kommentar til FHM-rapporten for en artikkel i Vejpkollen.

Det er viktig å overvåke WHO

Når det er sagt, blir 2024 et spennende år for dem som er interessert i debatten om skadereduksjon. Sverige har nesten 1,2 millioner daglige brukere av røykfri nikotin. Nesten én million av disse er snusere, og mange av dem bruker også nikotinposer og e-sigaretter. Vejpkollen vil derfor følge utviklingen tett, ikke minst ved å overvåke COP10, det tiende møtet i tobakkskonvensjonen, som finner sted 5.-10. februar i Panama. Delegater fra hele verden skal avgjøre om snus, nikotinposer og e-sigaretter skal reguleres som sigaretter eller ikke. På dette stadiet ser det ut som om SOM ønsker å avskjære tilgangen til ALT relatert til nikotin. Hvordan skal svenske delegater forholde seg til dette?

EU-valget - en viktig sak for hvit snus?

Valget til EU-parlamentet vil også åpne opp for debatt om svenskenes nikotinbruk, eller kanskje snarere vårt forhold til nikotinposer, produkter som sammen med e-sigaretter sannsynligvis vil bidra til å redusere skadevirkningene av røyking i Sverige. EU-kommisjonen ønsker, i likhet med WHO, å begrense muligheten til å bruke nikotinposer kraftig, samtidig som de vil begrense tilgangen til e-sigaretter, gjennom alt fra smaksforbud, høye avgifter til subsidier til såkalte "forebyggende tiltak" (hvor tror du Røykfri generasjon og Tobaksfakta får pengene sine fra?). Vejpkollen følger selvsagt med på saken fra et brukerperspektiv.

Interessen er økende

Interessen for det politiske spillet rundt nikotin er økende, noe som gjenspeiles i besøksstatistikken til Vejpkollen. 5 000 personer besøker magasinet i snitt hver uke. I tillegg kommer den enorme aktiviteten i kommentarfeltene på sosiale medierhan, der artikler om snuspolitikk, nikotinposer og e-sigaretter vekker stor interesse. Vejpkollens innlegg (direkte lenker til artikler) har blitt delt 2000 ganger på 2023. Innleggene har blitt kommentert 4148 ganger og fått 29455 reaksjoner.

Hvorfor gjøre det på denne måten?

Det er selvsagt viktig at brukerne forstår hvordan politikken legger premissene for alternative nikotinprodukter. Mange mennesker bruker e-sigarett, snus og nikotinposer for å holde seg selv røykfri og slutte med nikotinavhengighet. Samtidig er det like mange som vejpar og snuser bare for å de liker smakene, det sosiale aspektet, kicket og følelsen av å bruke nikotin.
Forhåpentligvis vil dette engasjementet fortsette og også bli plukket opp av politikere som kan tale deres sak i små og store sammenhenger.

Vi ses snart!

Stefan Mathisson
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver
Vejpkollen.se

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *