Færre svensker kjøper sigaretter. Men stadig flere kjøper nikotinportioner og vejp. Det fastslår CAN i sin siste rapport om nikotinsalget i Sverige.
"Sigarettene kommer til å forsvinne. Politikere og myndigheter kan enten fremskynde prosessen eller forsøke å forsinke den. Men til syvende og sist spiller det ingen rolle. Nye nikotinprodukter tar over nå, uansett hva de gjør." sier Karl-Åke Johansson, talsperson for Svenska Sigarettföreningen.
Røykingen i Sverige fortsetter å gå ned, og i takt med dette synker også sigarettsalget. Samtidig øker både salget og bruken av alternativer til sigaretter på nikotinmarkedet. Det viser to rapporter som nylig er publisert av Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning, CAN.
"Hvis dagligrøykingen fortsetter å synke i samme takt som den har gjort de siste årene, er målet om mindre enn 5 % dagligrøyking innen 2025 oppnåelig." CAN-tilstander
Snus og e-sigaretter tar over
I 2022 røykte rundt 7 prosent av den svenske befolkningen sigaretter daglig, og 6 prosent røykte av og til. Snusbruken har økt dramatisk, og andelen vejp-brukere har økt fra 2 % til 4 %.
"Dette bekrefter noe vi brukere har sagt lenge. Sigarettene er virkelig på vei ut. Eldre svensker ser ut til å foretrekke snus, og yngre mennesker vender seg til nye røykfrie produkter som e-sigaretter og nikotinposer." sier Karl-Åke Johansson, talsperson for Den svenske Vejpare-foreningen, en del av New Nicotine Alliance Sweden.
Færre sigaretter i omløp
I tillegg til nedgangen i andelen røykere, har også antallet sigaretter dagligrøykerne oppgir at de røyker, sunket. En dagligrøyker i dag røyker i gjennomsnitt ca. 15 færre sigaretter i uken sammenlignet med en dagligrøyker for 20 år siden.
Mats Ramstedt, forskningsansvarlig i CAN, har sammenlignet salgstallene med den årlige rapporterte bruken av nikotinprodukter i Sverige.
"Bruken av tobakkssigaretter har gått kraftig ned de siste 20 årene, med 40 prosent. Samtidig har bruken av snus økt betydelig, med 65 prosent. I tillegg kommer nye nikotinprodukter, som vi for første gang har målt basert på salgsdata, og der vi nå kan bekrefte at det er store økninger i salget mellom 2021 og 2022, sier Mats Ramstedt. TV4 Nyhetene.
E-sigaretter selger betydelig bedre
Bruken av e-sigaretter har økt betydelig, særlig blant yngre mennesker og spesielt blant unge kvinner. Ifølge rapporten har mengden e-væske som selges i Sverige, økt fra 4 000 liter til 14 000 liter i løpet av de siste to årene. Dette sammenfaller med introduksjonen av engangsmodeller i dagligvarebutikker. Men Ramstedt sier at det ennå ikke er mulig å knytte denne trenden til den fortsatte nedgangen i tobakksrøyking.
Merkbar i små butikker
Likevel ble disse trendene allerede i vår erkjent i bransjeorganisasjonen Nærbutikk Swedens siste rapport om kundenes handlevaner og holdninger i medlemsbutikkene.
"E-sigaretter og nikotinposer har etablert seg i butikkhyllene. Samtidig sier en stor andel av dem som vanligvis kjøper nikotinprodukter, at de kan tenke seg å prøve røykfrie produkter i stedet for å røyke. Dette er et tydelig tegn på en holdningsendring som påvirker salget." notater Nærbutikker Sverige i Vejpkollen.
Front med e-sigaretter, ikke sigaretter
Ifølge Karl-Åke Johansson Det er bare å ta en titt i en hvilken som helst dagligvarebutikk eller bensinstasjon for å se sammenhengen mellom statistikken og markedsutviklingen.
"Engangsmodellene har etablert e-sigaren på en måte som de tradisjonelle vejp-produktene aldri kunne. Butikkene er i front med dem. De er overalt, jeg kan gå rundt i Borås-området der jeg bor og kjøpe en e-sigarett i hvilken som helst butikk. Akkurat som du alltid har kunnet gjøre med sigaretter."
Røykfri nikoitn tiltrekker seg
Ifølge Karl-Åke Johansson er det bare et tidsspørsmål før sigaretter blir en handelsvare som butikkene ikke lenger tjener på å selge. Derimot vil nikotinposer, snus og e-sigaretter trekke kunder til butikkene på samme måte som sigarettene en gang gjorde.
"Enten vi liker det eller ikke, kommer engangsmodeller til å ta mer og mer over sammen med snus. Enten vi liker det eller ikke. Kundene snakker til lommeboken sin. Og med det vil røyking, eller rettere sagt sigarettsalget, sannsynligvis bli marginalisert i løpet av 10-15 år. Politikere og myndigheter kan enten utsette det uunngåelige eller fremskynde prosessen. Det beste ville selvsagt være å sørge for at så mange røykere som mulig forstår fordelene ved å bytte fra sigaretter til e-sigaretter eller snus", sier Karl-Åke Johansson.
Positiv utvikling - for folkehelsen
Karl-Åke Johansson mener at denne utviklingen bare kan ses på som positiv. I hvert fall ut fra et skademinimeringsperspektiv. Ulike former for nikotinbruk medfører ulik risiko, og det er i dag enighet blant forskere om at bruk av røykfri nikotin medfører liten eller ingen risiko for å utvikle flere røykerelaterte hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer som KOLS og lungeemfysem, samt flere typer kreft. Det er mistanke om en viss økt risiko for diabetes type 2 ved bruk av snus, samt midlertidig stivhet i blodårene ved bruk av nikotin via e-sigaretter. Men selv her er risikonivåene betydelig høyere for røykere.
"Ingen nikotinbruk er helt risikofri. Problemet er at mange interessegrupper leser tallene som Bibelen. Det vi faktisk ser, er at de som ønsker å bruke nikotin, nå rett og slett velger bort den mest skadelige måten å gjøre det på. Og det er faktisk en veldig bra utvikling. Sverige skiller seg ut ved at vi faktisk bruker like mye nikotin som andre land, hovedsakelig via snus og nikotinposer. Men vi dør ikke av røykerelaterte sykdommer i samme grad som i land der røyking fortsatt er svært utbredt. sier Karl-Åke Johansson.
Flere unge vejpar - færre røyker regelmessig
Engangsdampere begynte å bli solgt i vanlige butikker, det vil si utenfor de mer nisjepregede vejpshoppers, så sent som i 2020. Samtidig økte e-sigarettbruken blant mindreårige kraftig i 2021-2022. I år har den gått ned igjen, selv om sporadisk bruk fortsatt er høyere enn før 2020. Den mer regelmessige bruken av e-sigaretter blant unge er marginalt høyere enn bruken av sigaretter. Fire prosent av niendeklassingene og tre prosent av elevene i videregående skole brukte e-sigaretter regelmessig, mens rundt to prosent røykte regelmessig. Før 2020 vil andelen av
"I dag har vi klare aldersgrenser som vi må sørge for at butikkene overholder. Hvis unge mennesker likevel får tak i e-sigaretter eller snus, er det enten fordi butikkene ikke sjekker alderen på de som kjøper, de selger til hverandre eller det svarte markedet er involvert. Nå må myndighetene forstå hvordan dette markedet fungerer. E-sigaretter er IKKE som vanlige sigaretter. Nye modeller dukker opp, trender raskt, forsvinner og erstattes av noe annet. De lovlydige butikkene som følger lover og regler, klarer ikke å henge med og kan ikke konkurrere med aktørene på det svarte markedet, ikke med dagens system." sier Karl-Åke Johansson.
Behov for å bekjempe ulovligheter
Han mener at myndighetene som kontrollerer e-sigarettsalget må gjøre en bedre jobb med å oppdage ulovlig salg. Og det handler ikke bare om alderskontroll, men også om hvilke produkter som faktisk finnes i hyllene.
"Alt salg til mindreårige er forbudt. Men beslagene politiet gjør hos ungdom, viser at det dreier seg om uregistrerte produkter, ofte med mye høyere nikotininnhold og kapasitet enn det vanlige butikker har lov til å selge. Disse produktene er attraktive også for voksne, og det er her gjengene tjener mest penger. Politikerne bør se nærmere på dette og finne løsninger slik at det kontrollerte markedet, der aldersgrenser og kontroll faktisk gjelder, i det minste har en sjanse til å nå ut til de voksne som ellers driver det svarte markedet. Når de lovlige produktene blir mer attraktive enn de ulovlige, reduseres insentivet for organiserte kriminelle til å involvere seg. Når den interessen forsvinner, forsvinner også tilbudet rettet mot ungdom, sier Karl-Åke Johansson.
