"Jeg kommer aldri til å røyke igjen" - Historier fra Sverige

Hvordan holder svenskene seg røykfrie? Det er spørsmålet Vejpkollen og Convenience Stores Sweden stiller i en serie rapporter som kan leses på Vejkollen og på Nyheter om nærbutikker.

Hvem er de egentlig? Svenskene som ikke lenger røyker. Det var utgangspunktet da jeg begynte denne reportasjeserien om nikotinbruk i Sverige. Jeg ville intervjue svensker, lytte til historiene deres om hvordan de forholder seg til nikotinbruken sin - og hvordan reisen fra den første sigaretten til et røykfritt liv faktisk foregikk. Til slutt ble det åtte rapporterÅtte utsnitt av hverdagen, åtte historier om kunsten å holde seg røykfri i en tid da nikotinbruken er mer mangfoldig enn noensinne.

Men hvorfor gjøre dette? Hvem bryr seg om disse røykerne i vårt lange land i et kaldt hjørne av verden?

Sverige røyker nesten ikke lenger

Artikkelserien er egentlig et forsøk på å forstå realitetene bak påstanden om at Sverige snart vil være "et røykfritt land". Det er en påstand som er mye brukt, ikke minst av dem som tar til orde for skadereduksjon som en metode for å redusere skadene røyking forårsaker på verdensbasis. For selv om en halv million svensker fortsatt røyker, representerer de bare 6 prosent av den voksne befolkningen. Dette er virkelig lavt. I henhold til WHOs og EUs kriterier er det på grensen til definisjonen av "røykfri". Dette er det "store målet" til WHOs tobakkskonvensjonen avtale som så dagens lys for over 20 år siden. Men selv om røykingen går ned i mange (vestlige) land, går det raskere i Sverige. Mye raskere, faktisk. Vi ligger langt foran alle andre.

Tøff antirøykepolitikk?

Jeg spurte en gang nylig en innflytelsesrik lege som jobber med tobakksforebygging i Sverige, hva han trodde dette skyldtes. Han opptrer ofte som ekspert på seminarer i regi av tankesmien Tobaksfakta og som debattant i ulike medier. Ifølge ham, og mange andre aktivister i anti-tobakksbevegelsen, Sveriges lave røyketall skyldes streng lovgivning og svært vellykket tobakksforebygging: forbud, flere forbud og en god dose stigmatisering. Ifølge en samlet antitobaksbevegelse har røykingen forsvunnet på grunn av en streng og restriktiv tobakkspolitikk, som antitobaksbevegelsen tilfeldigvis har tatt til orde for i flere tiår.

Ikke en god forklaring

Problemet med den forklaringen er at Sverige ikke har vært alene om å føre en hard linje mot røyking. Vi har sett lignende lovgivning i mange andre land, stort sett alle europeiske land har strenge regler på plass, regler som er basert på WHOs tobakkskonvensjon. EU-gjennomsnittet er 23 prosent røykere. I Sverige er det seks prosent. Blant unge er tallene enda lavere. Det ser ikke ut til at det er strenge regler som er nøkkelen her, det er tydeligvis noe annet. Det er også noe annet.

Hvilken rolle spiller snus?

Sum de fleste vet allerede at mange i Sverige bruker snus. Nesten 20 prosent av mennene. 10 prosent av kvinnene. Blant unge mennesker, hvor mindre enn 2 prosent røyker daglighar den fortsatt å synke i takt med at bruken av nikotinposer og e-sigaretter øker. Bruken av e-sigaretter og hvit snus er særlig merkbar blant unge kvinner, en gruppe som alltid har røykt mer enn menn i Sverige.

En alternativ forklaring på hvorfor så få røyker i Sverige synes å være opptattheten av alternativer til sigaretterbåde blant voksne og unge. Vi ser en lignende mønstre i Norge og for dem som løfter blikket og ser på land som Storbritannia, New Zealand og Japan kan du se en lignende mønstre som i de nordiske landene. Et unntak er Finland, der svensk snus ikke har vært tillatt å selge på 20 år og e-sigaretter er underlagt strenge restriksjoner gjennom en smaksforbud. I Finland røyker 14 % av befolkningen. Nylig droppet imidlertid den finske regjeringen salget av nikotinposer, med den begrunnelse at regulere dem som tobakksprodukter.

En vellykket kombinasjon

Personlig tror jeg ikke at forklaringen på den lave røykeandelen i Sverige er så enkel at den kan finnes i enten det ene eller det andre. Bak de 6 prosentene ligger tusenvis av kompliserte historier. Det handler ikke bare om en antirøykepolitikk ELLER tilgjengeligheten av alternative nikotinprodukter. Det handler snarere om reaksjoner og samspill, noen ganger i tråd med politikken, noen ganger som en motreaksjon mot politikken, noen ganger helt utenfor politikken. Hvor mange røykende svensker ble nysgjerrige på snus og nikotinposer etter at røykeforbudet på puber ble et faktum? Hvor mange 20-åringer har fått med seg en glatt og fargede engangssigarer i nærbutikken når de går på fest, bare fordi de ser bedre ut enn begge sigarettene i nærbutikken? Dette betyr nok mer enn våre myndigheter noensinne vil akseptere. Men det gjør det ikke mindre virkelig.

Nytelse og stigmatisering

En rød tråd er erkjennelsen av at vannet alltid søker den letteste veien ned fra fjellet. Nikotinbruk har mange dimensjoner. Båndet som mange har til røyking, handler ikke bare om en avhengighet av nikotin. Det handler like mye om en sosial tilknytning, om selvtillit, selvbilde og, selvfølgelig, nytelse. Vi snakker sjelden om røyking som en nytelse, bare som en dårlig vane. Det er et veldig snevert syn, en stigmatisering, drevet av en ideologisk kampen mot tobakksindustrieni som ikke gir rom for empati eller forståelse for hva røyking egentlig betyr for den enkelte. Dessverre er det et tegn på en ganske skjevt syn på menneskets natur og et forenklet syn på virkeligheten.

Avhengighet - synke eller svømme?

Personene i portrettene forteller om disse fordommene. Mange får høre at de "jukser" og at de egentlig ikke har sluttet å røyke, at de har "byttet ut en avhengighet" med en annen. Og det er smittsomt. Ifølge studier, er dette ijustering et av de vanligste hindrene for en røyker som ikke klarer å slutte å røyke. Kanskje verdt en artikkelserie i seg selv? Hvem vet, kanskje?

Å slutte å røyke handler om å akseptere sine laster. Å akseptere dem. For noen er det lettest å bare kaste dem over bord, for andre handler det om å flytte byrden. Alternative nikotinkilder er en av mange måter å la vannet renne, uten å blokkere viktige utløp som forårsaker demninger. Å la belastningen bli en oppdrift i stedet for en byrde. Dette, om noe, er noe flere antirøykekampanjer og opinionsdannere burde ta inn over seg, i stedet for å aktivt motvirke det.

Historier fra ikke-røykere

I skrivende stund raser debatten om ulike restriksjoner på nettopp de produktene som er sentrale for menneskene i portrettene. Handler det ikke om om skatt det handler om smakforbud eller markedsføringsforbud. I Sverige har våre politikere stemte ned alle slike tiltak, senest innen 2022.

I de historiene jeg forsøker å belyse, spiller tilgjengeligheten av e-sigaretter med jordbærsmak, snus med sitrusduft og bærsøte nikotinposer en avgjørende rolle. Det samme gjør snus med tobakkssmak. Det handler om mødre, fedre, bestemødre, bestefedre, sønner og døtre som ikke lenger røyker. I et land som nesten er røykfritt.

Stefan Mathisson
Reporter og sjefredaktør
Vejpkollen

---

Vejpkollen har samlet rapportene under overskriften "Røykfritt land". (åpnes i en ny fane!)

---

Og her kan du lese varianter av reportasjene i Convenience Stores Sweden News:

Björn Åslander - e-Cigg - "Det må smake som røyk"

Nikita Lövheden i Partille - e-sigaretter og røyk - "Tåler ikke tobakkssmak"

Therese Johansson - fra W.A.S.P. til nikotinposer - "En dag vil jeg også slutte med nikotin"

Håkan Friedrich - Etter 40 år gikk han over til e-sigaretter og nikotinposer’

Miirza Kadovic - E-cigaretter - samme følelse som kaffe - men sunnere og billigere

Kent Andreasson - Klarer seg godt uten sigaretter - men ikke snus

Amanda Seguel - Hun er ikke bekymret for nikotinavhengighet

IQOS hjalp henne med å slutte å kjøpe sigaretter