Hun er 25 år gammel og har brukt nikotin siden tidlig i tenårene. Amanda Seguel begynte å røyke, men gikk snart over til vejp-er og nikotinposer.
"For øyeblikket bruker jeg faktisk ikke nikotin i det hele tatt. Men jeg vil ikke si at det vil vare evig. Jeg liker snus og kunne aldri finne på å røyke igjen. Men å legge press på seg selv fører bare til angst. Da klarer man ikke å slutte, sier hun når vi møtes på Hisingen i Göteborg.
***
- Unnen våren 2023 vil Vejpkollen med Nærbutikker Sverige Nyheter for å skildre det svenske nikotinforbruket, utover statistikken. Dette er en lett modifisert versjon av den opprinnelige rapporten som ble publisert i CSS News. -
Hun vokste opp i Uddevalla på begynnelsen av 2000-tallet. Og hun kommer fra en røykerfamilie, forteller hun. Mamma og pappa røyker. Bestemor gjør det også. Bestefar har sin pipe.
"Jeg vokste virkelig opp med røyking. Søsteren min pleide å røyke, men nå røyker hun vejpar i stedet. Mamma og pappa var nøye med å ikke la meg være i nærheten når de røykte, men lukten av noen som har røykt, er der fortsatt. For meg har det betydd en trygghet, en hjemmelukt, om du vil."
Danser over hele verden
Amandas far kom til Sverige fra Chile på 1980-tallet, på flukt fra høyreregimet og Augusto Pinochet. Moren er svensk, men Amanda har også røtter i Finland. Hun beskriver seg selv som "ikke chilensk nok og ikke svensk nok" til å passe inn i noen bestemt gruppe. Men at hun er noe av en kosmopolitt, blir tydelig jo lenger vi snakker sammen. Til tross for sin unge alder på 25 år har hun sett mye av verden. Som engasjert danser, trommeslager og klesansvarlig i sambaorganisasjonen Abunda i Göteborg har hun reist mye.
"Vi har opptredener og konserter ganske ofte i perioder. Så vi har reist til alt fra Frankrike til Sør-Afrika. Det er ganske intenst, men veldig gøy", sier Amanda Seguel når vi møtes en solfylt sommereftermiddag i Göteborg.
"Det må smake godt"
Hun tok sitt første sigarettbluss da hun var 13 år, forteller hun.
"Jeg tror i hvert fall at det var i den alderen. Det var nok litt gruppepress involvert, men det var likevel ikke så farlig. Jeg var vant til at folk rundt meg røykte, og jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve? Men samtidig tenkte jeg: Hvorfor skal jeg røyke? Hvorfor skulle jeg røyke? Så det tok en stund før jeg "begynte å røyke på ordentlig".
Smaken var viktig, husker hun. Vanlige sigaretter appellerte ikke i det hele tatt.
"Nei, jeg likte det ikke i det hele tatt. Hvis jeg skulle røyke, skulle det være godt. Så det måtte være mintsigaretter. Da var det ok." sier hun.
Begynte å røyke mer i utlandet
Hun forteller at tenåringsrøykingen aldri var spesielt intens. Festrøykingen gikk etter hvert over til å bli hverdagsrøyking, men det var ikke mange sigarettene om dagen. Hun gikk estetisk linje på Uddevalla videregående skole, og røykingen var mer en sosial greie enn et direkte behov, sier hun.
"Jeg røykte nok mest da jeg var mellom 16 og 20 år. Det var en del av det sosiale livet, på fester og i røykerom. Men det eskalerte da jeg var 21 år og dro til Sør-Korea for å studere i ett år. Jeg besøkte også Japan på den tiden. Der røykte de som gale. Røykerommene på pubene var alltid fulle. På klubbene var det fritt frem å røyke overalt. Selv jeg, som likte lukten av røyk og parfyme, syntes det var ubehagelig. Det var litt bedre hvis man røykte selv, men likevel."
Slutt å røyke brått
Etter en natt med taekwondoklubben i Sør-Korea, "en natt med altfor mye alkohol" og mye røyking, la Amanda opp.
"Jeg følte meg så dårlig, og plutselig kunne jeg bare forbinde røyking med å føle meg dårlig. Da var det ikke lenger godt. Jeg prøvde det flere ganger etterpå, og det ga meg ingen glede lenger. Jeg sluttet å røyke helt, mest av den grunn.
"Litt for mye Banana Ice"
Hun har ikke røykt på nesten tre år. Men hun vil fortsatt ha nikotin i livet sitt, sier hun. Noe som tar stresset ut av livet, enten det er på jobb eller i fritiden. Hun har prøvd det meste, blant annet vejpa, mest engangssigarer, som hun i utgangspunktet syntes var litt dumt.
"Det er mange i min generasjon som mener det, tror jeg. EN vejp? Hvor gammel er du egentlig, kan du ikke håndtere en ekte sigarett? er noe man kan høre på fester. Men så er det de som har med seg syv forskjellige engangssigarer med alle mulige smaker som de skal prøve i løpet av kvelden. Jeg ble vel litt nysgjerrig på hva det var for noe, sier hun, og konstaterer at det ble litt "for mye bananis" en stund.
"Ja, herregud. Jeg satt med den lille ecig-pennen min hele tiden. Det ble for mye for meg. Så jeg la den fra meg, i hvert fall på hverdager."
Nikotinposer passer til jobben
Nå foretrekker hun nikotinposer. "Den hvite snusen". Så lenge den har riktig styrke og smaker godt.
"Jeg begynte å jobbe på restaurant, og det var en enkel måte å få litt arbeidsro på. Det må ikke snurre for mye. Og den må ikke være for synlig under leppen. Jeg har lært meg hva som fungerer for meg."
Vi snakker om nikotinavhengighet og hvordan hun har det med det. Er det et problem å trenge et sentralstimulerende middel for å føle seg rolig?
"Jeg er ganske rolig når det gjelder nikotin. Det har vært rundt meg hele livet, og jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg har kvittet meg med det virkelig farlige, røykingen, og nå er det bare nikotinen igjen. Når jeg er klar til å slutte med det, tar jeg tak i det."
Bli nikotinfri - inntil videre
Og for øyeblikket bruker hun ikke nikotin i det hele tatt, viser det seg.
"Jeg er sykemeldt på grunn av utmattelse, og jeg er veldig svimmel hele tiden. Det er rett og slett ikke hyggelig å få den "snurren" når alt allerede snurrer uansett. Jeg vil helst ikke gjøre det. Jeg har en idé om at jeg kan fortsette slik, men jeg vet at livet har en tendens til å komme i veien, så ingenting er sikkert."
Beroligende effekt
Hun sier at motivasjonen for å slutte må komme innenfra, ikke fra ting hun ikke kan kontrollere. Som for eksempel en sykemelding.
"Nei, hvis det er én ting jeg vet, så er det at det ikke fungerer å slutte med mindre jeg gjør det på mine egne premisser. Nikotin har en beroligende effekt på meg, og når livet går i rykk og napp, vet jeg at det er godt å ha noe under leppa. Jeg er egentlig ikke en avhengighetsskapende person. Hvis jeg bestemmer meg for å slutte med noe, kan jeg gjøre det. Jeg har kvittet meg med røyken, og det føles godt. Det andre kommer kanskje senere." sier hun og forteller at hun har en stabel med bokser "liggende" hjemme i leiligheten på Vågmästareplatsen i Göteborg.
Jeg skjønner at det virker skummelt
Når vi møtes, er det en ganske intens debatt om de "nye" nikotinproduktene og hvordan unge mennesker bruker dem tidlig. Det snakkes om en "nikotinfelle" og om at unge mennesker ikke forstår risikoen ved disse produktene. Hun tilhører den generasjonen av unge kvinner som i økende grad begynner å bruke nikotinerstatningsprodukter. Og hun forstår at det kan være litt skummelt.
"Nå for tiden ser jeg sjelden folk røyke. Det er mye vanligere at noen har en liten vejp i hånden, eller et nesten usynlig blås under leppen. Jeg kan forstå at du bekymrer deg for det. Samtidig kan absolutt INGEN ha unngått å innse at hvit snus inneholder nikotin, og at det kan være skadelig for kroppen. Jeg er en sånn person som faktisk leser litt, slik at jeg vet hva jeg går til. Men det er selvfølgelig ikke alle som gjør det - på samme måte som at noen godtar vilkårene i en app etter bare å ha scrollet raskt ned til "ok"-knappen."
"Ellers ville mange vært røykere"
Hun tror at de unge har innsett at røyking ikke lenger er bærekraftig. Det lukter for mye og er for synlig i en verden der voksne alltid er i nærheten. Spesielt på skolen.
"Og hvis en lærer tar deg, ringer de hjem til foreldrene og tar pakken. Og så må du gå og hente en ny, om og om igjen. Med snus og e-sigaretter er det lettere å få være i fred. Hvem legger merke til at du snuser i klassen? Noen poser er så tynne at man ikke ser når man bruker dem. Jeg tror mange som snuser eller vejpar er de som ellers ville vært røykere. Men selvfølgelig vil det være en del som begynner direkte med snus. Det er kanskje ikke perfekt, men i bunn og grunn ser jeg på dette som den "nye" måten å røyke på."
"Vi har lært oss å bruke nikotin i Sverige"
Hun tror at både e-sigaretter og den nye hvite snusen kommer til å spille en stadig større rolle i arbeidet med å redusere røykingen, ikke bare i Sverige.
"Men det er vanskelig for franske røykere å forstå. De tror snus er livsfarlig. Og det er kanskje ikke så rart. Jeg har møtt franskmenn som ser på seg selv som "veldig nikotinavhengige", litt macho, kanskje. Så putter de noe med veldig høy nikotinstyrke under leppen, spyr og besvimer på toalettet og må på sykehus." Hun ler: "Det har vi lært her i Sverige - å ikke overdrive, men å finne det som fungerer i stedet."
"Ta det som det kommer"
Vi tok bildene til reportasjen i skyggen av en restaurant. Til høsten håper hun å begynne å studere på universitetet. Målet er å forlate restaurantverdenen og bli studieveileder. Hun må som sagt vente og se hva som skjer med snus og nikotin.
"Akkurat nå er det ikke noe på en stund. Jeg kan kanskje ta en vejp på en fest, hvis jeg føler for det. Men jeg vet at hvis jeg legger for mye press på meg selv, fører det bare til mye angst. Og da er det ingen måte å stoppe på. Jeg tror det er bedre å ta det som det kommer, sier hun mens hun rusler mot leiligheten sin på Hisingen i sommerlige Göteborg.
