En norsk forsker er anklaget for forskningsfusk og villedende formidling av resultater. Dette etter at han publiserte en studie som hevdet at snus øker risikoen for strupekreft.
"Risikoen for spiserørskreft øker for dem som snuser. Men dette gjelder bare for én type spiserørskreft, der risikoen allerede er svært lav. Risikoen for spiserørskreft har ikke økt totalt sett, sier tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Erik Nord, som nå har meldt en forsker ved sin gamle arbeidsplass til Forskningsetisk utvalg.
Medieoppslagene i Norge var dramatiske etter at Folkehelseinstituttet publiserte en rapport om snusbruk og risiko. Snus er utbredt i Norge, og har i andre rapporter blitt trukket frem som det vanligste metoden for å slutte å røyke i landet. Samtidig er forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt uenige i at gjeldende risikosnus-æraen. Nå har konflikten resultert i en klage til Forskningsetisk utvalg.
"Fortsatt svært lav risiko"
Den aktuelle forskningen viste at risikoen for spiserørskreft øker fra 0,016 % til 0,055 % for snusbrukere sammenlignet med ikke-brukere. Forskeren bak studien, Bendik Brinchmann, kommuniserte deretter budskapet om at "risikoen for spiserørskreft er tredoblet for snusbrukere". Dette skapte selvfølgelig overskrifter. Men ifølge seniorforskeren Erik Nordsom nå er pensjonist etter 33 år ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, er budskapet direkte misvisende.
- At risikoen for spiserørskreft er mer enn tredoblet, er en misvisende overskrift. Det vi egentlig snakker om, er en kreftform som er svært sjelden. Og når risikoen er så lav, er det svært få som trenger å bekymre seg. Hvis risikoen for eksempel allerede er så lav som 0,2 prosent og den øker til 0,4, er den samlede risikoen fortsatt svært lav. Men presentasjonen av forskningen er alt i alt veldig skremmende, sier Erik Nord til nettavisen Nettavisen.
Mangler i gamle studier
Ifølge Erik Nord er studien også basert på til dels svært gamle forskningsresultater. Dette er studier som ble gjennomført i Sverige på 1970- og 80-tallet. Det har skjedd mye med snus som produkt siden den gang, sier han.
"Dette er også en studie med en rekke metodiske svakheter som det må tas hensyn til når resultatene skal formidles. Dette er ikke gjort. Dataene i studien gjelder snusbruk i Sverige på 1980-tallet. På den tiden var snus farligere enn den snusen som er vanlig i Norge i dag. Det er derfor ikke mulig å anta at dataene faktisk sier noe om risikoen ved snusbruk i dag. Dette må komme tydelig frem i kommunikasjonen, sier Erik Nord.
Han sier også at de svenske studiene ikke tok hensyn til andre faktorer hos snusbrukere som kan øke risikoen for ulike typer strupe- og bukspyttkjertelkreft. Alkohol er en kjent risikofaktor - men studiene tok ikke hensyn til dette,
Motstand fra enkelte forskere
Snus er et følsomt tema i Norge, som i Sverige. Det er et vanedannende produkt som produseres og selges av tobakksselskaper, selv om skaderisikoen ved snus anses å være betydelig lavere enn de som forårsakes av røyking. Samtidig er det en populær måte å bruke nikotin på i flere nordiske land. I Sverige og Norge er snus mer populært enn røyking. Ifølge undersøkelsene som FHI jevnlig publiserer, har den økende bruken av snus samtidig redusert andelen røykere i landet. Dette gjelder også blant unge mennesker. der røyking er i ferd med å forsvinne helt, etter hvert som snusbruken øker.
"Men i mange år har det vært folk på Folkehelseinstituttet som har vært motstandere av snus som produkt, sier Erik Nord. "De har hengt seg opp i en forestilling om at tobakk alltid er skadelig. Derfor har de valgt å se veldig ensidig på forskningsresultatene. Dette fører til overdrivelser og skjeve konklusjoner."
Mer politikk enn forskning
Samtidig påpeker Nord at de fleste forskerne ved det statlige instituttet gjør det de skal, nemlig å forholde seg objektivt til fakta. Men siden snus også er blitt et spørsmål om lovgivning og politikk, like mye som helse for enkeltpersoner, er det lett å ta feil når noen forskere havner i søkelyset, sier han.
"Det blir mer politikk enn seriøs forskning. Selve kommunikasjonen fremstår i dette tilfellet helt klart som en slags aktivisme. Men den er forkledd som autoritativ forskning," sier Erik Nord til Norsk TV2.
Villedende meldinger
Erik Nord vil nå at Etikkrådet skal se nærmere på forskningen og hvordan resultatene ble presentert. Han mener at også hans gamle arbeidsplass, Folkehelseinstituttet, bør få seg en smekk.
"Det er enkeltpersoner som gjør feil, men jeg synes ledelsen bør vurdere om de har bygget en god nok kultur rundt forskning til å unngå at noe slikt skjer. Når dette skjer, er det faktisk ledelsen som har ansvaret for det som da blir veiledende tekster på nettsidene. Det må ikke stå ting som er villedende, slik som i dette tilfellet. Det har skjedd et brudd.
Kritikken fra Erik Nord er nå oversendt til Felles Etisk Komité, et organ som drives av flere forskningsinstitutter i Norge i fellesskap. Verken den anklagede forskeren eller saksbehandleren i Etikkutvalget har valgt å uttale seg under den pågående granskningen.
