Nikita, 39 år, tidligere røyker "Det er følelsen som er nøkkelen - ikke nikotinen"

Fra heets til engangsdampere til et enklere pod-system. 39 år gamle Nikita Lövhedens reise fra røyker til ikke-røyker har gått gjennom en rekke nikotinprodukter. 
"Jeg har vært røykfri i over fem år. Jeg tar kanskje en sigarett på fest en gang i blant, men jeg vet at jeg ikke kommer til å begynne å røyke igjen. Det er ikke bra i det hele tatt lenger", sier hun når vi møtes en kald vår i Göteborg i en av byens tre vejpshoppar - spesialiserte e-sigarettbutikker.

- Vejpkollen samarbeidet med Convenience Stores Sweden News for å skildre det svenske nikotinforbruket, utover statistikken. Dette er en rapport i en lett modifisert versjon mot originalen publisert i CSS News. -

Hun har nettopp fått nye kapsler, tanker, til e-sigaretten sin. Og noen små flasker med e-væske. De står oppstilt foran henne på bordet. 

"Det som er vanskelig med e-sigaretter, er alle valgmulighetene og de ulike smakene. Jeg liker det meste, så lenge det ikke blir for sterkt i halsen. Det eneste jeg ikke tåler, er tobakkssmaker. Det er bare ekkelt. Jeg har funnet én - men det var i en engangsdamp, og den smakte mer kaffe enn tobakk, når jeg tenker meg om", sier hun mens hun fyller tanken med noe som smaker mango.
Det håper hun i hvert fall. E-juicen smaker ikke alltid slik Nikita forestiller seg. "Men så lenge det er mentol i den, går det som regel bra", spøker hun.

"Få som røyker"

Nikita Lövheden snakker fort. Det står i kontrast til den stille roen som preger en vejpshop klokken ett på ettermiddagen. Kundene kommer som regel på ettermiddagen. Nikita er vant til et annet tempo, sier hun. Etter elleve år som vekter har hun byttet jobb to ganger og jobber nå som hjelpepleier på transplantasjonsavdelingen på Sahlgrenska sjukhuset. En annen puls, helt klart.

"Det er få som røyker eller vejpar. Men i utgangspunktet bruker ALLE snus, for det meste nikotinposer," sier hun. "Det er praktisk å slippe å gå ut for å få kick, og det lukter ingenting. Jeg har prøvd dem også, tørre, våte og tanten hans, men det fungerer bare ikke. Munnen min blir helt rar av snus og sånt, og jeg må gå ut i pausene eller vente til arbeidsdagen er over.

Kompasstrykking og nærpolitiarbeid

Hun tok sitt første sigarettbluss da hun var 13 år, forteller hun. Hun vokste opp i Partille utenfor Göteborg på 80- og 90-tallet.

"Jeg begynte veldig tidlig. Jeg tror det var mye gruppepress involvert der. Vi snek oss bak skurene utenfor skolen. De to politimennene i nabolaget var der noen ganger og holdt øye med oss. De var nok bekymret for at vi brukte narkotika. Men de pleide å prate med oss og var veldig hyggelige. Jeg antar at de valgte sine kamper. Det at vi røykte, var ikke verdens undergang."

Stjeler fra mamma

Hun husker at det var lett å få tak i sigaretter på den tiden. Og hvis hun ikke fikk tak i det, pleide hun å stjele noen hjemmefra.

"Jeg og en venn rullet mammas rulletobakk. Så fylte vi den med noe annet, tørre krydder eller det man bruker når man spisser blyanter."

Jeg spør om mamma ikke la merke til noe. Å røyke blyantgress er ikke det morsomste, er det vel?

"Nei, hun la ikke merke til noe, og da jeg fortalte henne det, trodde hun meg ikke først, så jeg måtte bevise det. Men hun var veldig bestemt når det gjaldt røyking. Hun sa at hvis jeg skulle få tak i en sigarett, måtte det skje gjennom henne. Hun var redd for at jeg skulle få tak i noe som var tilsatt noe annet, sier Nikita Lövheden.

Større pakker - mer røyking

Likevel var tilbudet annerledes i butikkene. Det var i en brytningstid da tobakkslovene ble endret.

"Ja, herregud. Du kunne kjøpe dem én om gangen for to kroner. Og jeg likte å kjøpe de små pakkene med ti sigaretter. Da de ble tatt bort, måtte jeg kjøpe store pakker. Da begynte jeg å røyke mer også. Så det var ikke særlig vellykket, sier hun.

Vellykket med medisiner - for en stund

Hun sluttet først å røyke da hun ventet sitt første barn, uten hjelpemidler eller substitutter. Hun begynte imidlertid igjen en stund etter fødselen. I 2017 forsøkte hun å slutte igjen, blant annet fordi mannen hjemme syntes røyklukten ble for sterk.

Denne gangen ved hjelp av medikamentet "champix", vareniklin. Vareniklin hemmer kroppens produksjon av dopamin, noe som også fjerner "nytelsen" av nikotin. Det er et legemiddel som anbefales av både de offentlige helsemyndighetene og selvfølgelig av legemiddelselskapene.

"Det fungerte faktisk. En stund, i hvert fall. Jeg sluttet å ta tablettene ganske raskt. Så røykte jeg ikke på et år. Det var ikke akkurat morsomt, men det gikk overraskende bra."

"Sigaretten på festen"

Det var på en reise til Egypt at hun prøvde et drag på en litt mer luksuriøs sigarett (slims). I en festlig anledning. Bare én, sier hun.

"Og det var like godt som det pleide å være. Og selv om jeg bare tok én "på festen", endte jeg opp med å røyke like regelmessig som før. Jeg begynte å like mentolsigarettene, clickers var favoritten min, men de var ikke lenger tilgjengelige."

Klikksigaretter ble forbudt i 2016. 

"Det var vel en kombinasjon av flere ting som fikk meg til å bytte fra sigaretter. Etter at en venn viste meg en IQOS med Heets, ble jeg litt nysgjerrig. Det var en drive på pressekontoret, tror jeg, og da benyttet jeg anledningen til å kjøpe en. Siden da har jeg faktisk ikke røykt, bortsett fra ved en og annen anledning." sier Nikita.

Ikke av helsemessige årsaker

Heets og IQOS er en variant av en e-sigarett, der tobakk blandet med glyserin varmes opp og fordamper. I stedet for røyk produseres det damp, noe som reduserer mengden skadelige stoffer dramatisk. Teknologien ble lansert av Philip Morris i 2015, og selges nå i mange butikker sammen med sigaretter. For Nikita var det starten på en ny reise. Men det var ikke hensynet til helse eller skadereduksjon som lå til grunn for beslutningen.

"Nei, jeg lærte om helseaspektene litt senere. Jeg forstår hvordan det fungerer, og at det er stor forskjell på røyk og damp. "Dette er faktisk mye mindre skadelig enn røyking", tenkte jeg. Men det var faktisk ikke hovedgrunnen. Det var at jeg ikke luktet røyk lenger, selv om jeg "røykte". Det var en viktig ting. Så var jeg litt plaget av at selve apparatet begynte å lukte som en sigarettstump etter en stund. Ikke verdens undergang, og jeg prøvde å rengjøre det ofte. Men likevel. Det fungerte i det minste. Jeg brukte Heets i tre år, nesten."

Følelsen er viktigere enn nikotinen

Som med IQOS var det tilfeldigheter som førte henne til det neste, sier hun. En venninne hadde kjøpt en engangsdamper til henne - en e-sigarett i miniatyr som varer i én til to dager. Den fungerer ved å varme opp e-væske (glyserin, propylenglykol og smakstilsetninger) til damp. Ingen tobakk, men tilsatt nikotin. 

"Ulempen med Heets, i hvert fall på den tiden, var at de ikke var tilgjengelige overalt. Det fantes engangsmodeller overalt. Det var litt av en aha-opplevelse. Heets smaker ganske likt en sigarett. En vejp smaker nesten som godteri. Veldig velsmakende. Og så treffer den halsen på en annen måte. For meg er det nok følelsen, og ikke nikotinen, som er en stor del av greia. Hadde det ikke vært for det, ville et nikotinplaster sikkert ha fungert. Men nå gjør det ikke det, for det blir bare kjedelig, ler hun.

Må ikke være for komplisert

Når vi møtes, har hun nettopp byttet fra engangsmodeller til en e-sigarett som både kan lades og etterfylles med separat e-væske. "Engangsmodeller er ganske dyre i lengden", sier hun. Samtidig vil hun ikke at det skal være for komplisert.

"Nei, en e-sigarett skal ikke være komplisert, synes jeg. Det skal helst ikke være en knapp engang. Men jeg liker å kunne velge mellom flere ulike smaker. Det skal alltid være noe med en kjølende effekt, is eller mentol. Og den må ikke være for sterk, da får jeg vondt i halsen." sier Nikita mens hun snur på en liten tank, en såkalt pod, som hun nylig har fylt med e-væske. "Jeg har lært at den må ligge i bløt en stund, sier hun litt utålmodig.

Ønsker ikke å forby for barna

Jeg spør henne hvordan barna hennes, fire i tallet og i ulike aldre, ser på e-sigaretter. Og hvordan hun selv opptrer som forelder når det gjelder røyking og andre risikoer som barna utsetter seg for.

"For oss har det aldri handlet om å forby det ene eller det andre. Men vi har sagt dette: Hvis du ikke sniker deg til å røyke eller drikke før du fyller 18 år, betaler vi førerkortet ditt. Dessverre fant jeg en pakke i vesken til datteren min som hun hadde stjålet fra meg. Jeg ble ikke glad i det hele tatt, men etter det sluttet hun faktisk helt. Så fikk hun førerkortet for egne penger da hun fylte atten. Med stolthet også. Det var det samme med den eldste sønnen, men under andre omstendigheter."

"Langt verre ting enn e-sigaretter"

Samtidig mener hun at verken røyking eller for den saks skyld vejping er blant de mest alvorlige utfordringene foreldre står overfor i dag.

"Jeg mener, hvis et barn får ideen om å begynne med falske negler for tidlig, kan de ødelegge neglebåndene resten av livet hvis de ikke liker det. Eller hvis de farger håret og går i to år med dårlig samvittighet fordi det ikke ble bra. Hva er vel noen blås på en e-sigarett sammenlignet med angst som kan få konsekvenser langt senere i livet? Og hvis vi skal være kresne, hvorfor ikke la dem vejpake nikotinfri? Hvilken skade gjør det, i sammenligning. Jeg tror det er viktig å sette ting i perspektiv, sier hun mens vi går ut til bilen som står parkert utenfor butikken. 

Hun tar et blås og myser mot solen.

"Så snart det blir litt varmere, drar jeg som regel ut på sjøen eller innsjøen og fisker. Det er da, og bare da, jeg røyker i disse dager. På en stein ved vannet. Og det føles helt ok. For det ligger ikke i kortene at jeg skal bli røyker igjen. Det er en god følelse, sier hun før hun skynder seg videre til neste skift.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *