Ifølge statistikken er det bare 6 % av den svenske befolkningen som røyker, litt avhengig av utdanning og bosted. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er dette mange ganger lavere enn i resten av EU. Likevel er nikotinbruken like utbredt her som i andre land. Hvorfor er det slik, og hva slags nikotinprodukter bruker svenskene egentlig? Dette er første del av en serie portretter av svensker som ikke lenger røyker.
Først ut er Björn Åslander, en 59 år gammel vejper fra Hallsberg.
- Unnen våren 2023 vil Vejpkollen med Nærbutikker Sverige Nyheter for å vise det svenske nikotinforbruket, bortom-statistikk. Dette er en lett modifisert versjon av den opprinnelige rapporten som ble publisert i CSS News. —
Første gang vi møttes, var han sint som en bie. Jeg jobbet bak kassa i en vejpshop i Göteborg, og Björn Åslander holdt på å falle gjennom døren på flukt fra et uvanlig sint regnvær. Da hadde han vært vejping i nesten ett år. Det var ingen dans på roser. Coilen brant hele tiden, tanken lekket, og smakte ikke e-juicen plutselig litt annerledes?
"De har vel ikke endret oppskriften? Den smaker ikke som den skal. Det gjør meg bare forbanna! Hvorfor må de gjøre dette?" mumlet Björn der han sto ved kassen.
Det var sånn det gikk. Etter det møttes vi en gang i måneden eller så. Bygget et forhold som dreide seg om vejpning, problemløsning, ikke røyke, forskjellige smaker. Og mye politikk.
Dette er hans historie. 8 år senere.
Skog, hus og gjeter
Da vi møttes første gang, den regnfulle dagen i 2016, jobbet han på et trykkeri i Göteborg. I dag er Björn Åslander utdannet bussjåfør og har flyttet til Hallsberg i Midt-Sverige. Det er fortsatt litt vinter i luften når vi møtes i den lille røde hytta som Björn leier sammen med samboeren Therese, noen kilometer sør for Hallsberg. Han har akkurat fylt 59 år når vi stiger ut av bilen, midt ute i skogen der parets schæferhund løper rundt og samler pinner.
"Hun er gal etter pinner, helt manisk", sier Björn, mens han puffer på sin relativt store e-sigarett på verandaen. En sky sniker seg inn mellom buskene.
Pappa røykte sigarer
Han begynte tidlig å røyke sigaretter. Det var på 1970-tallet. Pappa røykte sigarer, mamma røykte ikke i det hele tatt. Et ganske vanlig svensk hjem, men langt fra noen røykefamilie, sier Björn.
"Faren min røykte sigar noen ganger i måneden, men ikke mer. Jeg hadde begynt å snike litt, og han tok meg på fersken, jeg tror det var naboen som sladret. Så fikk han meg til å røyke en hel sigar på toalettet. Jeg hostet og spydde. Han ville virkelig ikke at jeg skulle begynne å røyke."
Jeg spør om det fungerte. Bjørn ler.
"Nei, det gjorde det egentlig ikke. Jeg husker ikke nøyaktig, men jeg røykte regelmessig allerede i 7. klasse. Kjøpte de små pakkene, Glen, het det ikke det den gangen? Det var jeg og noen kamerater som gjorde det. Noen av dem røykte også snus. Jeg husker en fyr, Jan Johansson, som stjal en boks på ICA og ble tatt. Han var den kule fyren på moppen, uten hjelm og med en sigarett i munnen."
"En del av de gode tingene i livet"
Björn beskriver røyking som en viktig del av det sosiale samværet. Vennene hans røykte i røykeområdet på skolen. Senere i livet møttes de og tok en sigarett i pausene på arbeidsplassen.
"Jeg var aldri noen pubnerd, men jeg pleide å møte venner på kafé etter jobb. Så slappet man av. Og tok en sigarett, selvfølgelig. Det var en av de gode tingene i livet, på den tiden."
Malere, skrivere, røykere
På intervjutidspunktet er han nettopp ferdig utdannet bussjåfør og har nylig flyttet til Hallsberg, der samboeren Therese har sine røtter. Men han ble født i Stockholm for 59 år siden og flyttet til Göteborg på midten av 1980-tallet. Røyken har fulgt ham, og han har jobbet i mange yrker, fra trykkeri til maler med eget firma.
"Når det gjelder røyking, tenker jeg mye på det jeg opplevde som maler. Jeg måtte rydde opp i mange leiligheter der noen hadde røykt sigaretter i flere tiår. Røykpartiklene setter seg dypt inn i veggene. Flekkene er vanskelige å dekke til, for ikke å snakke om lukten, som er veldig vanskelig å bli kvitt. Men det er en god jobb for en maler, spesielt hvis man får betalt per time, spøker han.
Men så blir det litt alvor igjen.
"Jeg kan ikke tro at du har puttet det i lungene dine i så mange år"
Ingen tanker om å slutte
Han hadde ingen intensjon om å slutte å røyke, sier han. At han gjorde det, var mest en tilfeldighet. Han røykte mer enn en pakke om dagen, stort sett hver dag siden han var 15 år gammel.
"En kvinne som var lærling på trykkeriet der jeg var ansatt, dukket en dag opp med en e-sigarett. Det viste seg at verken hun eller mannen hennes, som jeg kjente litt, hadde røykt på noen måneder. De hadde kjøpt hver sin e-sigarett i stedet. Hun stakk innom huset vårt senere. Jeg og Therese, som også røykte (hennes samboer, red.anm.), ble nysgjerrige og begynte å undersøke hva det var. Da var jeg solgt, ler han.
Mye eksperimentering
På den tiden, i 2015, var det få e-sigaretter som var tilgjengelige utenfor spesialforretninger. Det var først da engangsmodellene ble populære, at e-sigarettene dukket opp i annenhver dagligvarebutikk.
"Det var litt vanskelig å forstå hvordan det fungerte med e-væske og ulike enheter. Men jeg holdt fast ved det. Det er viktig å få god hjelp. I noen butikker prøvde de å prakke på deg hva som helst, enten noe unødvendig dyrt eller e-væske med for høy eller for lav nikotinstyrke. Det krevde en del eksperimentering i begynnelsen før jeg fant den rette."
"Nye modeller hele tiden"
Han har en hel eske med forskjellige vejpdon i et skap på kjøkkenet. Noen nye, noen gamle. Til og med en Iqos - en variant av en e-sigarett som fordamper tobakk i stedet for e-væske. Han plukker opp noen gamle tanker. Favoritter som ikke kan brukes lenger - ikke fordi de er utslitte - men fordi reservedeler ikke er tilgjengelige.
"Det vanskelige med e-sigaretter er at det hele tiden kommer nye modeller. Deler som du trenger å bytte ut, som coils og glass til tankene, slutter å bli produsert, og da sitter du fast. For meg kan det ta tid å finne noe nytt som passer min måte å vejpa på", sier Björn Åslander.
"Veldig kresen når det gjelder smak"
I dag bruker han flere modeller parallelt. En kraftig enhet som produserer store skyer på dagtid. En liten versjon, et såkalt pod-system, hjemme om kveldene.
"Hvis jeg vejpar med den store maskinen under en røykvarsler, og ja, det har skjedd, så går alarmen. Ikke bra", ler han. "Men det skjer ikke når jeg bruker det lille kapselsystemet. Det føles mer som å røyke en sigarett, mer nikotin, men mindre damp."
I tillegg til selve apparatet er smaken på e-væsken "ekstremt viktig", påpeker han.
"Ja, herregud. Jeg er veldig kresen. Det må være mye smak. Og jeg vil at den skal minne meg om røyk også. I hvert fall litt."
Den samme e-juicen i mange år
E-juice, enten den kommer i en stor vejp eller engangsmodell, består av de samme ingrediensene. Glyserin og propylenglykol. Og smakstilsetninger og nikotin, selvfølgelig. Tobakksaromaer er egentlig en samlebetegnelse for en rekke ulike smaker. Noen minner mer om sjokolade eller vanilje, mens andre har profiler som lakris eller kjeks. Når Björn først fant en smak, fra en lokal produsent i Uddevalla, har han holdt fast ved den. I mange, mange år.
"Jeg har prøvd andre smaker også, men det fungerer ikke. Engangssmaker er overalt nå for tiden, og jeg har selvfølgelig prøvd noen. Problemet mitt med dem er at de er så veldig søte. Og at mange smaker som godteri. Det fungerer kanskje en dag. Men så blir jeg lei av det, sier han og innrømmer at han nylig har funnet en søt fruktsmak som han liker bedre i det lille pod-systemet han bruker om kvelden.
"Men det viste seg at akkurat denne e-juicen var vanskelig å få tak i i Sverige, Typisk, på en eller annen måte", ler han.
Debatten om nikotin
Helt siden e-sigarettene dukket opp på markedet for snart 20 år siden, har teknologien skapt debatt. Det handler tross alt om nikotin - et avhengighetsskapende stoff som er uløselig knyttet til røyking. Å røyke en pakke om dagen i 40 år øker risikoen for en rekke livstruende sykdommer. Å brenne tobakk og røyke den innebærer å inhalere tusenvis av farlige stoffer, særlig sotpartikler og karbonmonoksid. Samtidig er sigaretter et av verdens mest solgte produkter.
En brøkdel av giftigheten
Den moderne e-sigaretten ble skapt av en røyker, en kinesisk farmasøyt som ville finne en måte å inhalere nikotin på uten å brenne tobakk. Han løste det ved å varme opp glyserin og propylenglykol tilsatt nikotin. Nikotinet var det samme som i velprøvde nikotinmedisiner - han var tross alt i legemiddelbransjen - og resultatet ble en batteridrevet fordamper, en "vejp", som varmer opp en e-væske til rundt 250 grader. Dampen viste seg å inneholde en brøkdel av de giftige stoffene som finnes i sigarettrøyk, og ingen spor av verken karbonmonoksid (som forårsaker hjerte- og karsykdommer) eller sotpartikler (som forårsaker kreft og KOLS). Røykerne så også ut til å like å bruke teknologien.
Vanskeligheter med informasjon
Røykeproblemet er løst, ikke sant? Nei, egentlig ikke.
Til tross for at teknologien har blitt anerkjent som en mye tryggere måte å bruke nikotin på enn røyking, har debatten mellom forskere, interessegrupper og det etablerte tobakkskontrollapparatet rast i nesten 20 år. Resultatet er at den mest grunnleggende informasjonen om risikoen ved e-sigaretter kontra sigaretter i dag er vanskelig tilgjengelig, for å si det mildt.
Dette gjelder spesielt for røykere.
Diskusjoner i røykboksen
Björn møter ofte irritasjon og kommentarer på grensen til det aggressive, forteller han. Ikke sjelden i røykeområdene. Fra røykere.
"Vel, der er du, du puster inn kjemikalier. Det er livsfarlig, jeg har hørt at det er verre enn sigaretter...". Det hører jeg ofte. Og de som sier det, røyker som buskryddere. Det driver meg til vanvidd. Du må forklare hva vejpning er og hva forskjellen er. Men det er ikke lett når du står der i en vill diskusjon og har fem minutter til rådighet, sier Björn Åslander.
Reduserer risiko - men få vet det
Ifølge studier i Storbritannia og USA (og til en viss grad i Sverige) er kunnskapen om e-sigaretter sjelden basert på den evidensen som faktisk finnes. Ifølge det britiske helsedepartementet, som har oppsummert forskning på e-sigaretter siden 2015, reduserer vejpning, enten det dreier seg om engangsbruk eller større enheter, røykeres risiko for nikotinavhengighet med nesten 95 %. Statistiske undersøkelser viser imidlertid at mange, nesten 50 %, av dagens røykere mener at bruk av e-sigaretter er like skadelig eller mer skadelig enn sigarettrøyking.
"Kunne puste normalt igjen"
E-sigaretter og vejpning vekker rett og slett følelser. Åslander mener hele debatten om e-sigaretter har blitt forvrengt.
"Det er frustrerende å høre alt dette tullet hele tiden. Når noen organisasjoner sprer skremselspropaganda om at det finnes risikoer og at vi "ikke vet" nok. Jeg vet hvordan helsen min forandret seg fra det øyeblikket jeg byttet ut sigaretten med vejp. Jeg kunne puste normalt igjen. Legene mine la også merke til det da vi sammenlignet spirometri-målingene mine mellom årene. Det var en enorm forskjell. Så det spiller ingen rolle hva andre sier, eller prøver å "bevise", sier Björn.
"Kommer ikke til å røyke igjen"
Han tror tross alt at e-sigaretter vil erstatte sigaretter selv i tobakksbutikker. I hvert fall i en ikke altfor fjern fremtid.
"Det er nesten ingen som røyker lenger. Folk som meg, som kanskje ikke brydde seg så mye om helsen sin, finner andre måter å få i seg nikotin på. Unge mennesker på mopeder også. Jeg lukter ikke røyk lenger, plager ingen andre - det gjør det mer akseptabelt. Merkelig nok synes jeg fortsatt at røyken fra en sigarett kan lukte godt, og jeg tar som regel et blås i ny og ne. Men det er det som er greia, den gir meg ingenting lenger, ingen smak, ingenting. Jeg kommer ikke til å røyke igjen, det vet jeg." sier Björn Åslander og blåser i en liten sky som blander seg med det bygglignende regnet i skogene sør for Hallsberg.
