Mirza Kadrovic (46) jobber i helsevesenet, med bostøtte som spesialfelt. Han tente sin første sigarett da han var 17 år. Den siste da han var 41 år. Han er en av mange tusen tidligere røykere i Sverige som nå bruker nikotin på en mindre skadelig måte. For fem år siden skaffet han seg en e-sigarett, og da var han ferdig med sigaretter.
"Nå er det samme følelse med kaffe som det var da jeg røykte. Men det er mye bedre for helsen og mye billigere", sier han til Vejpkollen.
-Vejpkollen samarbeider med Nærbutikker Sverige Nyheter for å skildre det svenske nikotinforbruket, utover statistikken. Dette er en lett modifisert versjon av den opprinnelige rapporten som ble publisert i CSS News. -
Etter 24 år med røyking hadde Mirza Kadrovic fått nok.
"Jeg hadde egentlig ikke lyst til å slutte å røyke. Jeg bodde alene, røykte innendørs og brydde meg egentlig ikke. Men en morgen etter kaffen kastet jeg opp. Og det var noe med lukten som jeg fortsatt husker tydelig. Jeg blir fortsatt litt engstelig når jeg tenker på det. Det luktet som en sigarettstump. Det fikk meg til å ta en beslutning."
På den tiden røykte han en pakke om dagen. Han hadde gjort det siden han var 17 år.
"Både mamma og pappa røykte da jeg vokste opp. Mange røyker i Bosnia, og det var helt naturlig. Men alle røyker av forskjellige grunner, tror jeg. For meg var det følelsen av å sette noe i halsen. Og rutinen med å gjøre det hver morgen, til kaffen, var veldig viktig for at livet skulle fungere."
Fra Volvo til behandlingssenteret
Vi pleier å møtes fra tid til annen, jeg og Mirza. Han jobber på Kortedala omsorgssenter, en forstad til Göteborg der jeg både bor og har kontor. Han beveger seg ofte mellom ulike hjem og liker å stoppe opp og slå av en prat. Han flyttet til Sverige for 20 år siden. Da var det kjærligheten som trakk ham hit, og han giftet seg i 2002. Han fikk raskt jobb i bilbransjen. Deretter i helsesektoren.
"Jeg jobbet på Volvo i åtte år før jeg omskolerte meg. Jeg liker å møte mennesker, og det passet meg veldig bra å jobbe i behandlingssektoren", sier han med sin milde stemme når vi møtes en solfylt vårmorgen. Han er som vanlig på vei til jobb.
Testet e-sigaretter tidlig
Våren 2018, etter den ublide oppvåkningen i leiligheten, dro han til en av Göteborgs vejp-butikker for å finne noe som kunne erstatte sigarettene hans. Det var ikke første gang han prøvde en vejp, forteller han.
"Jeg skaffet meg faktisk en e-sigarett seks år tidligere, i 2012. Det var en liten versjon, de som var tilgjengelige på den tiden - et batteri og en tank. Jeg klarte faktisk å holde meg røykfri i fire måneder, med en e-væske som smakte som Red Bull. Men tanken lekket hele tiden, og det var rot overalt. Jeg sluttet til og med å bruke den helt, og var til og med nikotinfri en stund. Helt til jeg besøkte moren min i Bosnia. Da ble det en sigarett til kaffen igjen. Og det var det."
Effektivt ved røykeslutt
E-sigaretter for røykeslutt anbefales ikke av de offentlige helsemyndighetene. I stedet henviser de til farmasøytiske produkter, som plaster og tyggegummi. Likevel veldig mange tilbakefall slutte å røyke innen ett år etter røykeslutt, uavhengig av hvilken metode som brukes, inkludert medisiner. Det finnes imidlertid dokumentasjon som tyder på at e-sigaretter i komparative studierer dobbelt så effektive sammenlignet med tradisjonelle nikotinlegemidler. storrøykere.
Mirzas andre forsøk med e-sigaretter var veldig forskjellig fra det første, sier han.
"Det vanskeligste var å finne den rette smaken og den "rette" måten å vejpa på. Jeg prøvde forskjellige modeller, først de som ga mye damp, og deretter de som ga mindre damp. Men det var først da jeg lærte meg å bygge min egen coil at det hele falt på plass. Da skjønte jeg at det var mulig å få det akkurat slik jeg ville ha det."
Bygger sin egen vejp
I dag, fem år senere, bruker han en større modd, det vil si den delen som inneholder batteriene og kontrollbrikken, i kombinasjon med en mindre tank - en såkalt re-buildable. I stedet for å kjøpe fordamperen, den delen som må skiftes ut med jevne mellomrom i en e-sigarett, "bygger" han den delen selv.
"Det er kanskje ikke noe jeg vil anbefale noen å gjøre, spesielt ikke når man går fra røyking til vejpa. Men det var ikke veldig vanskelig å lære. Du vikler en glødetråd inn i en glatt spole og skrur den inn i tanken. Det vil vare veldig lenge og koster nesten ingenting. Når det begynner å smake brent, Jeg bare endre veke materiale. Den består av spesiallaget bomull som du kjøper i en vejpshop. Det er også billig. Jeg liker det når det er billig, spøker han.
Finn den rette smaken til kaffen din
Når vi møtes denne morgenen i Kortedala, har han vejpet på denne måten i årevis. Han har kjøpt ny tank noen ganger, men e-væsken har vært den samme, sier han.
"Det smaker som en blanding av kaffe, kake og tobakk. Jeg er så vant til det at jeg egentlig ikke kan beskrive det for noen som spør. Jeg tror det alltid vil være slik. Smaksløkene dine venner seg til det, og det smaker bare "godt". Som med sigaren. Nå er det samme følelse med kaffe som det var da jeg røykte. Men det er mye bedre for helsen og mye billigere." sier han.
Møter mange røykere på jobb
Det økonomiske aspektet er noe han kommer tilbake til. Røyking er veldig dyrt, spesielt hvis du røyker en pakke eller mer om dagen. Noe han har blitt veldig bevisst på, om ikke annet gjennom arbeidet sitt. Røyking blant personer med psykiske diagnoser er høyere enn i befolkningen generelt. I Storbritannia viser statistikken at nesten 40 prosent av dem med psykiske helseproblemer røyker, sammenlignet med 14 prosent i gjennomsnitt. Det samme gjelder i Sverige.
Mirza jobber hovedsakelig med mennesker som har psykiske funksjonsnedsettelser. Mange av brukerne har diagnoser innenfor autismespekteret.
"De fungerer godt nok til å bo i egne leiligheter. Men flere av dem røyker mye. Det er ofte fordi de kjeder seg. Mange sitter hjemme hele dagen, og sigaretten blir den eneste gleden de har. De boller som skorsteiner, går ut eller "jukser" inne i leiligheten."
Få bryr seg om helse
Helse står sjelden høyt på prioriteringslisten, i hvert fall ikke blant dem Mirza jobber med. Men økonomien kan være en inngangsport til dialog, selv om han er forsiktig med å peke finger. Det at han selv er vejpar, åpner opp for noen diskusjoner, sier han
"Det er ikke min jobb å gi dem råd. Men mange er ganske fattige og bruker mye penger på sigaretter. Og de ser at jeg har maskinen min. Noen sier at den ser ut som et våpen", ler han og tar et blås - den blå, rektangulære boksen glitrer i solen.
"Selvfølgelig anbefaler jeg ikke at en røyker skal gå ut og kjøpe et dyrt avansert sett til over tusenlappen. Det finnes mye enklere måter å vejpa på. Nesten like billige. Et enkelt pod-system for 300 kroner er en god start. Og noen flasker e-juice"
Overtalelse av storrøykere - med et økonomisk regnestykke
Han husker en bruker som røykte sigaretter for 5 000 kroner i måneden. Flere pakker om dagen.
"Han tente sigarettstumpen. Han var ute på balkongen, uansett vær, hele tiden. Han var veldig skeptisk til e-sigaretter, bekymret for at det skulle være verre enn røyking. Hvor han hadde hørt det fra, kan man bare gjette seg til. Det er bare tull. Nå hadde pengene tatt slutt i begynnelsen av måneden. Jeg utfordret ham litt, og skrev ned på en lapp hva han skulle be om i vejpshop: et pod-system og to smaker. Jeg lovte å hjelpe ham med å få det opp og gå, og hvis det ikke fungerte, skulle jeg kjøpe det av ham. Etter en måneds tid møttes vi igjen, tok frem papir og blyant og regnet litt på det. Han hadde byttet ut nesten alle sigarettene med vejpen, og hadde mer enn halvert kostnadene den måneden. Og så ville han virkelig ikke kvitte seg med den "greia", sier Mirza, smiler litt og blunker bak solbrillene.
"Det beste ville selvsagt være å ikke putte noe annet enn luft ned i lungene. Men vi vet jo alle at det ikke fungerer på den måten."
Fordeler og ulemper
Jeg spør ham hvordan han ser på debatten om vejpning og utviklingen av nye e-sigaretter, som for eksempel engangsmodeller og heat-not-burn-systemet Iqos.
"Faktisk har jeg ofte en engangsmodell i bilen, bare for sikkerhets skyld. Problemet er at de alltid smaker mentol - noe jeg aldri har likt. De er ganske dyre også, men sikkert en god start for mange røykere. Det samme med Iqos. Jeg kjøpte en til moren min for noen år siden. Den fungerte en stund. Fordelen var at hun ikke kunne "kjederøyke" på den, ettersom den slår seg av etter en stund. Men etter et års tid begynte hun dessverre å røyke som vanlig igjen. Min samboers mor, som også bor i Bosnia, bruker derimot bare Iqos nå. Det er større der nede enn her, føler jeg."
Bedre luktesans - på godt og vondt
Det er på tide å skilles, og Mirza setter kursen mot bilen for å begynne på neste skift på herberget. Han stopper ved en syrinbusk og plukker noen friske blomster fra grenen.
"Til bilen!" sier han. "Skriv at en fordel med å ikke røyke lenger er at du faktisk kan lukte lukt nå. Men det er på godt og vondt. Vi ses!" ler han og kjører ned bakken.
