I lang tid var sigaretten, sammen med vinen på fredagskvelden, en del av livet. Men da, og bare da. Maria er en av mange svensker som bare bruker nikotin ved festlige anledninger, en festrøyker. Og de siste årene har hun i stedet brukt et heat-not-burn-system for å få sin dose.
"Den store forskjellen er lukten. Det kommer ikke røyk ut og setter seg fast i alt. Hvis jeg tenker meg om, er det nok hovedgrunnen til at jeg byttet," sier hun til Vejpkollen.
- Våren 2023 samarbeidet Vejpkollen med Convenience Stores Sweden News for å skildre det svenske nikotinforbruket, utover statistikken. Dette er en rapport i en lett modifisert versjon mot originalen publisert i CSS News. -
Omtrent 5 prosent av alle svensker gjør det. De tar en sigarett til ølen eller vinen, i helgen eller når de får lyst. Da er det greit, og pakken blir liggende i skuffen og vente på neste fest. Det kalles "sporadisk bruk" i statistikken. Festrøyking på folkemunne. En av dem som gjør det, er Maria, som har festrøykt siden hun var atten år. Hun vokste opp på 1960-tallet, forteller hun. Og røyking var egentlig ikke noe hyggelig minne.
"Jeg hatet sigaretter som barn. Alle røykte overalt. Mamma og pappa også. Jeg hatet virkelig lukten av røyk. Den satte seg i klærne mine og forsvant aldri helt", sier hun når vi møtes en varm sommermorgen i sentrum av Göteborg.
"Mest moro i røykskorsteinene"
Til tross for en sterk aversjon mot røyklukt, prøvde hun likevel å røyke. Det var i slutten av tenårene. Og bare på fester.
"Det var mye festing, og det var jo litt kult å røyke på den tiden. Og så var det noe med menneskene som hang i røykvinduene og under viften på festene. Det var alltid morsomst å henge der, sier hun når Vejppkollen møter henne bak Lorensberg Teater i Göteborg sentrum.
Helsepersonell som bruker nikotin
Hun vokste opp i Graninge, et lite samfunn utenfor Sollefteå. Hun flyttet til Sundsvall for å studere og ble ferdig utdannet sykepleier på midten av 1980-tallet. Deretter bar det til vestkysten og Göteborg. Her ble hun værende og jobbet i helsevesenet, deretter i et stort farmasøytisk selskap.
"Jeg hadde praksis på Østre sykehus og begynte å jobbe der først. På den tiden var det mange sykepleiere som røykte. I dag er det ingen som røyker der lenger. Men mange bruker snus i stedet. Det er først og fremst den nye hvite snusen som har slått godt an blant sykepleierne, sier hun.
Svimmel av snusen
For henne tok interessen for snus slutt like raskt som den begynte, forteller hun. Hun prøvde en løssnus i tenårene, men aldri mer.
"Det var det verste jeg noen gang har opplevd, tror jeg. Jeg svelget litt ved et uhell, ble ekstremt svimmel og kastet opp. Det skal jeg aldri gjøre igjen. Det er der fortsatt, jeg kan ikke engang forestille meg en nikotinpose. Men broren min, derimot, som aldri kunne tenke seg å røyke, snuste lenge. Han sluttet først da barna var små." sier hun.
En måte å nyte
Selv om hun har festet i nesten 40 år, har hun aldri sett på seg selv som en vanerøyker. Eller nikotinavhengig, for den saks skyld.
"Nei, jeg har vært oppe mange ganger, for eksempel da jeg ventet barn, og det har aldri vært noe problem. Jeg synes bare det er veldig hyggelig å ta seg en drink med et glass vin på kvelden av og til. Det er ikke så mange fester nå for tiden, og det er en måte å kose seg på."
Seks år uten røyk
Vi snakker om at svært få svensker røyker i dag, og at andre produkter blir mer og mer synlige, både på gata og i butikkhyllene. Hun røykte sin siste partysigarett for snart seks år siden. En slektning ba henne om å prøve en IQOS i stedet.
"Det var akkurat da de kom, og jeg tenkte, hvorfor ikke? Det kunne ikke være verre enn en sigarett. Jeg leste meg ikke opp på det, jeg bare prøvde det. Og siden da har jeg faktisk ikke kjøpt sigaretter." sier hun.
A vejp - med tobakk
IQOS, tobakksselskapet Philip Morris' system for oppvarming av tobakk, ble lansert i 2015. Produktet har sakte blitt mer og mer populært, særlig i Japan, der IQOS står for 35 % av tobakksalget. I likhet med en tradisjonell e-sigarett produserer IQOS ikke røyk, men damp. Men i motsetning til en e-sigarett er det tobakk og ikke e-væske som varmes opp. I stedet blandes tobakken med glyserin, basen i all e-væske, en væske som fordamper lett ved lave temperaturer og danner en aerosol som kan inhaleres sammen med tobakken.
Lavere risiko for skader
For en røyker som bytter fra sigaretter til en IQOS, betyr dette at mengden giftige stoffer som inhaleres, reduseres drastisk. I følge Det britiske folkehelsebyrået, som jevnlig oppsummerer forskning på skadereduserende produkter, er det sannsynlig at bruk av heat-not-burn-produkter har en betydelig lavere skaderisiko enn røyking. Samtidig anses skaderisikoen å være noe høyere sammenlignet med vanlige e-sigaretter.
"Unnslippe lukten av røyk"
Nå var det ikke først og fremst skademinimering som fikk Maria til å bytte sigarett. Det var snarere mer praktiske årsaker.
"Den store forskjellen er lukten. Det er ingen røyk som kommer ut og setter seg fast i alt. Hver kveld etter en fest måtte du kaste alt i vaskemaskinen. Det var nesten ikke engang slik at røyklukten forsvant. Slik er det ikke lenger. Jeg tror faktisk det er det viktigste." sier hun til Vejpkollen.
Forbud mot smakstilsetninger på trappene
Selve tobakkspinnen som brukes i en IQOS, som inntil nylig ble kalt "heets", men som nå er erstattet av såkalt "terea", kan kjøpes med ulike smaker. Dette er for det meste ulike smaker av tobakk, men de finnes også med mentol. Klassiske mentolsigaretter ble forbudt for noen år siden, og det er sannsynlig at mentol også vil forsvinne fra IQOS. I vår begynte regjeringen å utrede hvordan dette skal gjøres, i samsvar med EU-direktiver. Men for Maria er smaken i seg selv mindre viktig.
"Hvis jeg gjorde en blindtest, ville jeg ikke merket forskjell på smakene. Mentol ville jeg nok ha lagt merke til, men jeg har aldri brukt det. Hvis IQOS forsvinner av en eller annen grunn, vil jeg sannsynligvis slutte å dampe helt. Jeg vet at jeg aldri kommer til å røyke igjen, og vanlige e-sigaretter har aldri appellert til meg." sier hun.
"Mange velger bort sigaretter"
Før vi skilles, kommer vi inn på temaet skadereduksjon - tanken om at røykere kan slutte å røyke uten å slutte med nikotin - og dermed redusere risikoen forbundet med nikotinbruk. Selv om hun ikke ser på seg selv som nikotinbruker, er hun positiv til denne utviklingen.
"Ja, det er faktisk en god ting. Jeg tror ikke at folk vil slutte å bruke nikotin, eller at sigarettene vil forsvinne helt fra butikkhyllene. Men jeg har sett gjennom arbeidet mitt at mange velger bort sigarettene i dag. Spesielt kvinner som jobber i helsevesenet. Det er en markant forskjell fra hvordan det var før, da røykerommene var fulle i pausene."
Sensitivt tema for legemiddelselskaper
Men det er et følsomt tema, skjønner vi. Spesielt i den bransjen hun jobber i, legemiddelindustrien. Det er tross alt konkurranse og hard debatt i markedet for nikotinprodukter. Og når det gjelder røykeslutt, har legemiddelselskapene en helt annen filosofi enn for eksempel vejp-gründere og tobakksselskaper. Skadereduksjon (i motsetning til medikalisert røykeslutt) er et skjellsord, og at legemiddelindustrien skulle lansere en vejp eller et lignende verktøy, er svært usannsynlig, mener hun.
"Selskaper i legemiddelverdenen ville aldri kunne lansere et produkt som utgjør en risiko for å påvirke lungene negativt. Selv om risikoen er liten. Sånn er det bare", sier Maria når vi skilles denne sommerdagen i Göteborg.
"Mange ønsker ikke å slutte - selv om de burde"
Hun vil helst ikke bli fotografert eller bli sett på som en "ambassadør" for nikotinbruk, selv om det er røykfritt. På jobben, i legemiddelindustrien, er det nulltoleranse for nikotin i arbeidstiden. Og det respekterer hun.
"Jeg trenger ikke å ta med meg apparatet på jobb, og jeg røykte ikke i arbeidstiden før. Jeg pleier heller ikke å mase på de få vennene som fortsatt røyker, for å få dem til å bytte sigaretter. Det er ikke mange som røyker lenger, men noen vil ikke slutte, selv om de burde. For min del er jeg ferdig med å røyke, men det betyr ikke at alle kan ta det steget like lett. Det tror jeg det er viktig å være klar over."
