Leger mangler grunnleggende kunnskap om nikotin og røykeslutt, noe som kan få alvorlige konsekvenser for røykerne. Det viser en ny rapport fra Storbritannia.
"Et gjennomgående tema er at leger over hele verden tror at nikotin forårsaker kreft, og få har peiling på hvordan de kan bruke nikotin for å hjelpe røykere til å slutte", sier den britisk-indiske legen Sud Patwardhan.
Rapporter "Tillit til nikotin for å redusere tobakksskader - Å bygge bro mellom politikk og praksis". er en sammenstilling av et stort antall studier der leger fra hele verden har blitt stilt spørsmål om nikotin og røykeslutt.
"Vi begynte å kartlegge legers kunnskap om nikotin og tobakk allerede i 2010. Den første var en sammenligning mellom svenske og britiske leger og deres kunnskap om nikotin. Den viste at 40 % trodde at nikotin forårsaker kreft, noe det egentlig ikke gjør." sier forfatteren Sud Patwardhan til GFN TV-kanal.
Et globalt mønster
I årenes løp har lignende studier fra andre deler av verden vist det samme mønsteret, hovedsakelig i India, Sørøst-Asia og Midtøsten, men også i USA. Videre studier blant helsepersonell, familieleger og andre spesialister på området viste det samme kunnskapsgapet. Sud Patwardhan, som selv er lege og jobber i Storbritannia, begynte å tenke over årsakene. Han fant den i utdanningen.
"Det eneste medisinstudentene lærer, er at tobakk i ulike former forårsaker en rekke sykdommer, og at de bør råde pasientene til å slutte. I beste fall får de vite at det finnes nikotinmedisiner som de kan skrive ut til pasienten. Og det er en god ting." sier Sud Patwardhan.
Mangel på bærekraftige verktøy
Ifølge Sud Patwardhan har kunnskapshullene store konsekvenser, ikke minst for personer som røyker eller bruker andre farlige former for tobakk. I India, der tobakksbruken er svært høy, med nesten 300 millioner brukere og 1,2 dødsfall årlig, mangler legene bærekraftige verktøy for å snu trenden. Pris og tilgang er nøkkelfaktorer. I motsetning til nikotinlegemidler er e-sigaretter og andre skadereduserende produkter som snus og nikotinposer forbudt i India. Og de eneste alternativene for røykeslutt er for dyre, sier Sud Patwardhan.
"En pakke nikotintyggegummi koster ti ganger mer enn en pakke gutkha, et tobakksprodukt som forårsaker kreft i munnhulen og fører til 300 000 dødsfall i året. Det er ikke nok å bare be pasientene om å slutte. Bærekraftige alternativer må kombineres med opplæring i røykeslutt. Men det må starte med en nøktern diskusjon om nikotin og skadereduksjon", sier Sud Patwardhan.
E-cigaretter eller tyggegummi betyr mindre
Siden skadereduksjon for røykere ble introdusert, først i form av nikotintyggegummi på 1970-tallet, har ulike verktøy for å redusere skadevirkningene av røyking langsomt blitt akseptert. E-sigaretter, men også snus, har kommet til i nyere tid og har ennå ikke fått samme aksept blant leger og lovgivere. Men ifølge Sud Patwardhan spiller det ingen rolle hvilken metode legene går inn for. Så lenge den fungerer.
"Vi må sette individet i sentrum her. Røykeren bør ha en rekke verktøy til rådighet, enten det er tyggegummi, spray, plaster eller nikotinposer og regulerte e-sigaretter. Studiene kan vise at e-sigaretter er mer effektive enn nikotinlegemidler i kliniske forsøk. Men la oss ikke glemme at den felles faktoren i disse studiene faktisk er atferdsterapi. Uansett verktøy er det støtten som røykeren får, som er avgjørende. Derfor må legene forstå de ulike produktene som finnes på markedet, og deretter lære pasienten hvordan de skal brukes på riktig måte, enten det er e-sigaretter eller nikotintyggegummi." sier Sud Patwardhan.
Ulike anbefalinger
I Sverige anbefaler Folkhälsomyndigheten og flere legegrupper kun ulike former for nikotinerstatningsterapi for røykeslutt. I Storbritannia og New Zealand anbefaler også de tilsvarende myndighetene e-sigaretter som et verktøy for å slutte å røyke.
