Historien om hvordan antirøykelobbyen og deres venner i myndighetene spilte rett i hendene på Big Tobacco.
Jeg snakker ganske mye med gründere i e-sigarettbransjen. Eller snakke og snakke. Intervjuer gjøres vanligvis via messenger. Telefonsamtaler er vanskelig å gjennomføre når intervjuobjektet står bak disken i butikken sin eller er begravd i papirarbeid og bestillingslister.
Men det er slik det ser ut.
Vejp-verdenen består av småbedriftseiere, med lite tid til annet enn det grunnleggende. Derfor smiler jeg når jeg leser om det kynisk "e-sigarettindustri" markedsføring til barn med "fargerik innpakning" og "godterismaker" på "sosiale medier".
Markedsføring? Industri?
Jojjo. Et bilde av ansiktet til en nikotinfri juice, litt for sjelden til at det betyr noe særlig. Et banner på hjemmesiden som nevner noe om "god effekt" og noe annet "kult". Kanskje litt farger. Og så kommer neste kunde, neste skjema fra helsemyndigheteneNeste lunsj med regnskap og kald pizza.
Ikke akkurat opplegget for gjennomtenkt markedsføring.
Tobakkselskapenes verden er annerledes
En liten sammenligning. Her om dagen skulle jeg skrive en artikkel om snus. Jeg ville ha med en stemme om svensk snushistorie, og selvfølgelig ringte jeg opp det svenske snusmuseet. Ja, det finnes, og det er eid av svenske tobakksmagnater, Swedish Match(Snakk om markedsføring). Utvekslet noen ord med museumsdirektøren, som ba om å få ringe tilbake om kort tid. Timene gikk. Da telefonen ringer, er det ikke den hyggelige kvinnen fra museet som ringer. I stedet er det en rask herre fra Swedish Match' markedsavdeling. Han vil vite hva jeg er ute etter, "egentlig".
"Det er en stille uke nå, kvartalsrapporten er sluppet, og vi snakker ikke med media. Og de ansatte på museet vet ingenting om dette!" sier Big Tobacco.
Til slutt roer han seg ned. Det handler om historiske spørsmål. Ufarlig. Til slutt snakker han med museet igjen. Han ville "bare sjekke".
Rolig uke eller kutt
Dette sier mye om de ulike verdenene som tobakksselskaper og vejpbedrifter i Sverige ...er i.
Den ene har en markedsavdeling som bekymrer seg for lekkasjer i forkant av kvartalsrapporten (og har en finger med i alle medietråder). De andre bekymringene rundt rødt tall i regnskapethvor løsningen enten er færre arbeidstimer eller mindre tid til å utvikle virksomheten, til å tilby bedre juice, flere startpakker for å konvertere røykere.
Man velger en "stille medieperiode".
Den andre svarer på spørsmål i farten, glad for oppmerksomheten, mellom kunder som krever bedre jordbærsmak, kaller coils for filter (det er IKKE et filter!) og lurer på om vejp vil eksplodere når e-juicen går tom.
Inn i den samme verden
To verdener, altså. Men for noen år siden ble de tvunget inn i samme verden, i hvert fall når det gjelder lovgivning. En mer eller mindre verdensomspennende trend forvandlet på et blunk E-sigaretter ble, i lovens øyne, det samme produktet som de var satt til å utrydde fra verden. Til tross for en økende vitenskapelig enighet om at teknologien er betydelig mindre skadelig enn sigarettrøyking (under 5 prosent av alle risikoer) og definitivt hjelper røykere med å slutte å røyke.
Truer en ideologisk modell
Og det ble snart klart hva det skulle handle om. Alt, som på en eller annen måte risikerte å ødelegge kostbare og svært ideologisk drevet tobakksforebygging...måtte gå. I tillegg kommer insentiver til å presse røykere til å bruke legemidler som skal "hjelpe" dem til å slutte å røyke.
Forbud mot smakstilsetningersom for lengst er innført for sigaretter, vil nå også gjelde for e-juice og e-sigaretter (men ikke nikotintyggegummi, vel og merke).
Røykeforbud vil også gjelde for e-sigaretter - selv om de ikke avgir røyk (og sannsynligvis ikke påvirker andre enn brukeren)
Forbud mot tobakksreklame stopper også reklame for e-sigaretter. (Men selvfølgelig ikke nikotinlegemidler med fruktsmak).
I tillegg til det ssæregne regler for e-piper og e-juice hvis eneste formål er å er å gjøre produktene litt mindre attraktive; lavere nikotinnivåer og begrensninger på enhetenes kapasitet, begrensninger på smakstilsetninger.
Spiller tobakksselskapene i hendene
Du kan mene hva du vil om dette. Men de pengesterke lobbygruppersom har kjempet for å få denne typen lovgivning på plass, har gjort en god jobb! Formålet deres er riktignok uklart, og noe av finansieringen kommer fra farmasøytiske selskaper som selger nikotinlegemidler (surprise!). Men det er en annen historie. Det alvorlige her er at denne utviklingen spiller rett i hendene på tobakksselskapene.
Hvorfor er dette tilfelle?
Jo, det gjør de. Tobakkselskapene trenger egentlig ikke å tilpasse seg det "nye" regimet i det hele tatt, i hvert fall ikke i særlig grad. Varierende smaker, nikotinnivåer, flaskestørrelser og beholdere er ikke relevant for deres hovedprodukt - sigarettene. Folk røyker uansett, uavhengig av nikotininnholdet i sigaretten eller størrelsen på pakningen. Og hvis det skulle skje at en eller annen regulering skulle påvirke produktutvalget deres (for eksempel et forbud mot smakstilsetninger), ville det ikke være en stor sak. Selv om tobakksselskapene også selger e-sigaretter i form av pod-systemer og engangsvarianter, utgjør dette likevel bare en brøkdel av sortimentet. Hva har det å si om bare EN smak er tillatt på markedet? Det gjør det ikke. De har brukt flere tiår på å påvirke lovgivningen og tilpasse seg for til slutt å kunne fortsette å selge autoriserte produkteruten å måtte bekymre seg for verken skade eller konsekvenser.
Sel-foster og mentol
Det blir stadig tydeligere at tobakkslovgivningen er tobakksselskapenes element, og dagens tobakksforebygging er formet i og rundt deres form. De har bygget opp et enormt marked, fylt til randen med produkter, og har tiltrukket seg nye brukere i flere tiår. Det spiller ingen rolle om de må ha døde selfostre på emballasjen (For øvrig tilsetter de andre smaker, som vanilje og sjokolade, til tobakk, men det ser ikke ut til at myndighetene har noe imot det - hvorfor snakker vi aldri om det?) Dessuten er røykingen de har levd av, en melkeku for andre farmasøytiske selskaper - røykesluttprodukter er et enormt marked.
Så tobakksselskapene overlever - med antirøykelobbyens velsignelse.
E-cigaretter er forskjellige
Vaping-selskaper har alltid utnyttet svakhetene til tobakks- og farmasøytiske selskaper: den krasse ensrettingen og det medikaliserte synet på røykere. Vaping er bygget på lidenskapelig variasjon. Det er på grensen til irriterende (det er nesten FOR mye), men variasjonen har vært bærebjelken og styrken til produktene. Valgmuligheter når det gjelder smak, utseende, varm eller kald, stor eller liten, nikotinfri eller nikotinboks - alt mulig. Det har skapt et overdådig utvalg som langt overgår tobakksselskapenes noe rigide og strømlinjeformede forretningskonsept. Dette er merkene som roper "alternativ" og derfor lykkes med å lokke mange røykere til å bytte nikotinkilde. Budskapet er at røykere ikke er syke - de er mennesker som liker å nyte livet. Og nei, det er ikke fattige 15-åringer som er målgruppen, det er veletablerte, yrkesaktive røykere som gjerne bruker pengene sine på nikotin.
For lite big business
Tobakkselskaper har forsøkt å komme inn på dette markedet i årevis. Men det fungerer aldri. For mye variasjon. Og for mange krav fra forbrukere som ønsker konstant forandring. For mye følelser og for lite business. Ingen morsomme kvartalsrapporter, enten.
Og det kunne ikke fortsette slik for alltid.
Konkurrerer på variasjon og smaker
Siden myndigheter og politikere bestemte seg for å klassifisere vejp-produkter som tobakksprodukter, har det bare vært én vinner. For hva skjer hvis vejp-produktene skaleres ned og mister sin variasjon? Ja, de mister plutselig enhver markedsfordel de noensinne har hatt i forhold til konkurrentene som selger sigaretter.
På tobakksselskapenes premisser har de uavhengige ikke en sjanse. Det er som en fotballkamp der det ene laget er fullt utstyrt, spiller golf med dommeren og slår på linjedommeren. Bortelaget, derimot, får spille uten sko og leggbeskyttere og gjør hele kampen i sterk motvind. Hvem tror du vil vinne den kampen?
Substandard produkter = flere røykere
Jeg har ingen illusjoner om å endre noe. Men som en tidligere røyker, nå en vejpar, og etter å ha stått bak kassa i en vejpshop i mange år, vet jeg den enorme kraften av e-sigaretter for å endre en røyker liv. Denne erkjennelsen endrer seg ikke, til tross for den konstante trusselen om smaksforbud, skyhøye særavgifter og til tross for lovgivning som baner vei for vei for tobakksselskapenes (så langt) lite attraktive elektroniske alternativer.
Forandrer livet til røykere
Vejpning handler om lidenskap og vilje til forandring. Det har handlet om en kamp mot autoriteter, enten makten ligger hos politiske lobbygrupper med fingrene i den tobakksforebyggende medisinjungelen, eller myndigheter som gjerne vil tro at e-juice presses som juice fra en tobakksplante.
Vaping handler om å endre livet til røykere ved å lokke dem med noe som smaker bedre enn sigaretter.
Og det gjør det vejp-selskaper bedre enn alle leger, røykesluttlinjer og overbetalte lobbyister til sammen. Hvis vi bare tillater det.
Vil absolutt støtte deg via patreon, fordi det du gjør er så viktig synes jeg. Men akkurat nå er det litt i motbakke, men så snart det jevner seg litt ut vil jeg bidra til 100% om så det laveste bidraget per måned, men det føles viktig for meg å kunne støtte arbeidet ditt, Nå for tiden deler jeg bare budskapet ditt. kjemp videre Stefan .
Å spre ordet om det jeg gjør er gull verdt, Ken! Det gjør det hele så mye morsommere!
Utrolig god tekst og rett på sak.
Jeg tror til og med det er så ille at myndighetene innser at de kaster penger etter BIG TOBACCO og BIG PHARMA. Jeg tror de synes det er lettere å kontrollere noen få aktører enn det diversifiserte økosystemet som e-sigaretter representerer.
Jeg tror ikke de engang er interessert i rett eller galt, i moral og etikk eller i hva som har størst sjanse for å få røyken ut av samfunnet. I deres øyne er det lettere å kunne skvise noen få identifiserte leverandører sakte, sakte, mens man suger så mye skattepenger som mulig ut av røykerne, enn å måtte føre krig på mange fronter. Det er mye lettere å ha BIG TOBACCO å skylde på og BIG PHARMA å rose, samtidig som man pumper inn så mye penger som mulig.