Nok en gang er det på dagsordenen. Disse smakene som vi bruker til e-sigarettene våre og nyter. Men noe som slår meg er at jeg, meg selv og kanskje du også, har passert de 40 med både moms, toll og andre avgifter, men nok en gang viser makthaverne at vår stemme rett og slett ikke er vår stemme. At våre synspunkter og meninger ikke er relevante, eller kanskje rett og slett ikke eksisterer.
De vil hevde at vi, som er nærmere døden enn fødselen og som har vært røykere, absolutt ikke kan like å unne oss noe søtt, friskt eller forfriskende, men det vi straks vil ha er en smak av gressbrann blandet med muligens nøtter eller mynte, og til tross for at vi står og eksplisitt sier at, nei, det er ikke det vi vil ha, så som den pinlige 5-åringen som i kassen uttrykker noe pinlig om en annen person, blir vi raskt dyttet bak ryggen på vår "beskytter" med et "sssshh, det sier du ikke", og så later man som om ingenting har skjedd.
Ta min stemme
Når ble vår stemme uviktig? Kan det være at vi blir brukt som et slagvåpen for en helt feilaktig og ubegrunnet mening, og når tillot vi i så fall at dette begynte å skje? Jeg føler meg utnyttet, tilsidesatt og ignorert av disse maktmenneskene som gang på gang legger ord i munnen på meg og med mild kraft klemmer kjeven min sammen for så å trekke ut ordene de selv har lagt i munnen på meg.
De tar rett og slett stemmen min, og med stemmen min sier de ord som jeg selv ikke står for, som jeg aldri ville ha sagt selv, fordi de ikke er sanne for meg.
Det som har aktualisert problemet, er det svarte markedet som finnes. Spesielt med engangsmodeller.
Engangsmodeller - på godt og vondt
Det har ikke gått noen hus forbi at engangsartikler har gjort sitt inntog i landet med et gigantisk brak, og markedet er overmettet av ulike merker og smaker, og personlig vil jeg si at det er på godt og vondt.
På den ene siden er det en enkel måte å få røykere til å prøve noe som faktisk er bedre for helsen, og på den andre siden krever det ingen store investeringer. Omtrent samme pris som en pakke sigaretter av bedre kvalitet.
Dessverre fører prisen også med seg noe av et onde. Hvilken 15-åring i dag kan ikke skrape sammen en hundrelapp til en engangsdamp?
Problemer som kan løses
Nå har ikke 15-åringer lov til å kjøpe engangspiper. Det er et nikotinprodukt på lik linje med sigaretter og snus, men dessverre er det mange forhandlere som har dollartegn i øynene og rett og slett ikke bryr seg om regler, så lenge pengene kommer inn. For å få bukt med dette er det behov for mer regelmessige kontroller fra kommunenes side, som allerede har vanskelig for å prioritere på grunn av mangel på tid og penger. Men dette er et problem som kan løses med ressurser og kunnskap.
Klare regler for hva som gjelder
Det neste punktet er "bruksmengde".
Det finnes noen få regler for engangstilbud, men generelt gjelder dette:
1. Nikotinstyrke. Den kan ha en maksimal nikotinstyrke på 20 mg/ml.
2. Mengde væske. Den må inneholde maksimalt 2 ml væske - nok til rundt 800 puffer - ikke mer.
3. Den må være kontrollert og godkjent av FHM og ha en ECID.
Det høres flott ut på papiret, det gjør det virkelig, men med et par raske tastetrykk og museklikk kan du finne 5000 engangspakninger med varierende nikotinstyrke, noen ganger over 20 mg/ml, til en pris som får den svenske markedsprisen til å se ut som et røverkjøp. Et par klikk til, og en pakke er på vei hjem, uten noen form for alderskontroll.
Internett er en greie, ikke sant?
Nå kommer vi til det som i hvert fall jeg ser på som det store problemet. Vi mennesker liker å ha kontakt med andre. Vi diskuterer, krangler og samler oss både ansikt til ansikt, men også via internett. Det gjør unge mennesker også. Som regel i større grad enn oss eldre. Snapchat, Messenger osv. har ofte større grupper av individer, og dessverre hører man ofte at noen har kjøpt engangsartikler via et av disse nettverkene. Ofte enheter som tydeligvis ikke er registrert hos Folkehelseinstituttet og, med tanke på prisen de betaler, definitivt ikke skattlagt.
Slutt å legge ord i munnen på oss
Så hva kan vi gjøre med disse situasjonene som vi de facto har å forholde oss til?
Det første er det enkleste. Slutt å dumme folk ned og legge ord i munnen på dem, kjære politikere. Det kan ikke være så vanskelig å faktisk lytte til folk i stedet for å anta at dere vet hva vi vil ha.
Sjekk, sjekk, sjekk, sjekk!
Det andre er litt vanskeligere, men her kan staten absolutt få dekket sitt kontrollbehov. FLERE KONTROLLER! Sjekk butikker, ALLE butikker. At de har autoriserte produkter. At de sjekker legitimasjon. Det er rett og slett ingenting ved det som jeg synes er feil. Nikotin ER avhengighetsskapende, det BØR IKKE handles med det blant de unge. Sørg for at tollen kontrollerer mer, slik at svart import forhindres.
Opplys foreldrene - men gjør det riktig
Gi foreldre og lærere KORREKT INFORMASJON om de ulike produktene, ikke en masse usannheter om at "Ja, hvis du prøver en vejp, vil du snart sitte på benken med en ladning heroin i armen".
Hvis du leser dette ER en av de politikerne som faktisk bryr seg om dine velgere. Ta noen skritt inn i din nærmeste EKTE e-sigarettbutikk, ikke den lokale kiosken på hjørnet eller bensinstasjonen, og still spørsmål. Jeg kan garantere at de som jobber med produktene, gjerne vil gi deg informasjon. Så mye informasjon at du kan bevæpne deg med et av de kraftigste våpnene som finnes i dagens samfunn: korrekt informasjon.
