UNGDOMMER bruker e-sigaretter og snus.
Selvsagt gjør de det. Til tross for aldersgrenser, til tross for skremselspropaganda, og til tross for at mange organisasjoner mottar store tilskudd, skattebetalernes penger, for å drive kampanjer for å "advare unge mennesker om farene ved nikotin".
Metodene fungerte ikke for å dempe ungdomsrøyking på 80-tallet, hvorfor skulle det fungere for e-piper og nikotinposer nå?
Da jeg tente min første sigarett, var jeg 14 år gammel. Jeg kom ikke fra et røykerhjem, men jeg visste hvor farlig det var. Bestefaren min døde av lungekreft, bestemoren min av emfysem (KOLS). De røykte seg i hjel, men det spilte ingen rolle for meg på den tiden. Jeg ville prøve, fordi jeg var nysgjerrig.
Og jeg likte det. Dumt? Kanskje, men fordelene oppveide risikoen på den tiden. Sigarettene åpnet døren til en verden jeg aldri hadde hatt tilgang til før.
Hvis e-sigarettene hadde eksistert på den tiden, i 1989, hadde jeg kanskje holdt meg til den i stedet. Det finnes forskning som tyder på dette. Personlighet, oppvekstfaktorer, risikoatferd og en lang rekke andre psykologiske faktorer påvirker valgene vi tar som unge. Valget om å begynne å røyke er selvsagt ikke noe unntak: Den samme "typen" unge mennesker som vejpar og snuser i dag, begynte å røyke i 1989. Hvorfor er det slik?
Angst, nikotin og smerte
Røyking, eller for den saks skyld e-sigaretter, fyller et tomrom. Det hjelper mange mennesker med å skape en identitet, det fører til fellesskap, og det pirrer til og med nervene. Og uansett hva noen sier, i den virkelige verden reduserer nikotin stress og angst. Det er en slags selvmedisinering for alle ungdomstidens kvaler. For meg betydde røykingen til syvende og sist mer enn det: Jeg møtte mine første virkelige venner i røykerommene, under kjøkkenviften på festpå balkonger hvor man kunne røyke. Jeg fikk min første ordentlige jobb etter en samtale i røykerommet i en lokalavis. Dette sosiale aspektet, det positive ved røyking, sto i sterk kontrast til Røykfrie generasjoner Det var "kult" å være tobakksfri. Mottoet var at røyking var "dumt", og at jeg, i likhet med min bestemor, bestefar og stort sett alle vennene mine, per definisjon var dumme.
Hvem er det som lytter?
Det slår meg at denne taktikken med å prøve å skremme unge mennesker til IKKE å gjøre noe, alltid følger det samme mønsteret. Og det skaper problemer. For de eneste som lytter til den røykfrie generasjonen, er de som passer allerede inn i sitt idealbilde av hvordan et ungt menneske skal være: atletisk, flittig, oppmerksom, mottakelig - som en disippel i Bibelen. Og ja, de finnes der ute - de relativt uproblematiske ungdommene som verken skulker skolen eller henger på fest. De som gjør leksene sine, lykkes på skolen, kjemper for å få den beste karakteren i stedet for et "usselt" bestått og synes at det kuleste på TikTok er vill dansing. Det er ikke de som driter i alt, er skoletrøtte og heller tilbringer onsdagskveldene i et røyk- eller dampfylt rom og hører på musikk med moralsk utfordrende tekster. De er ikke av den typen som sniker seg ut av huset for å henge hjemme hos vennene sine og se dårlige skrekkfilmer som de egentlig ikke burde se. De er ikke de som kommer ti minutter for sent fordi "de ikke hørte bjellen" fra røykevinduet. Dette er unge mennesker som tradisjonelt bruker nikotin mer enn andre, og det er her røykerne blir født. Det er i denne gruppen røyking lenge har vært en del av kulturen, og de har ingen interesse av å lytte til den røykfrie generasjonen.
Røyk dreper
Problemet er selvfølgelig at røyking over tid tar livet av alle andre brukere. Og nei, det er ikke nikotinet som dreper oss, og det er heller ikke alle smakstilsetningene (ja, ALLE sigaretter er smaksatt på en eller annen måte) eller alle kjemikaliene som tobakksselskapene tilsetter tobakken for å øke nytelsen. Det er selve forbrenningen av tobakken, selve røyken, som dreper.
Men å forvente at røykere, som meg og andre som meg, bare skulle vende ryggen til alle de positive sidene ved røyking, var bare naivt. Det er derfor nye skademinimerende produkter som e-sigaretter, snus og nikotinposer faktisk redder liv. Hvis vi tillater det.
Sannsynligheter versus fakta
Foreldre, politikere og myndigheter må forstå hva som driver denne atferden. De må forstå at e-sigaretter fungerer som et substitutt for sigaretter. Den samme følelsen, den samme sosiale kraften, den samme spenningen. Men de er ikke engang i nærheten av like skadelig som sigaretter, ikke engang i verste fall.
Damp er damp - ikke røyk. Ja visst, dampen er ikke helsekost, men de små mengdene av potensielt skadelige stoffer som kan måles i dampen har sannsynligvis ingen vedvarende effekt på enten blodårer eller lungeceller. Vi har ingen langsiktige epidemiologiske data, men forskere på feltet jobber med en sannsynlighetsberegning som sammenligner sigarettrøykens skadelighet med en antatt skadelighet i dampen fra e-sigaretter. Selv om vi av åpenbare grunner ikke kjenner effekten av 40 års vejp-røyking, vet vi vi vet hva det vil si å røyke i 40 år: Skaden er enorm. Kroppen kan ikke puste inn røyk, tjære og karbonmonoksid på flere tiår. Tjære, som er en samlebetegnelse for stoffer som forårsaker mange ulike typer kreft, er dødelig, og karbonmonoksid har en klar kobling til hjerte- og karsykdommer. Ingen av disse stoffene dannes i dampen fra en e-sigarett. Derfor er det alltid bra hvis en røyker kan bytte ut sigarettene sine med en e-sigarett, selv om de av ulike grunner fortsetter å bruke nikotin. For nikotin er ikke dødelig.
Skadereduksjon på rett sted
Selvsagt vil unge mennesker også være interessert i e-sigaretter, enten det er på grunn av de gode smakene, de kule apparatene, gruppepress eller bare fordi de liker kicket. Det kommer til å skje enten vi liker det eller ikke - aldersgrenser gjelder ikke på det svarte markedet, det er der de finner sakene sine. Derfor er det spesielt interessant med forskning som faktisk tydelig viser at denne gruppen unge mennesker, som begynte å røyke ofte for 20 år sidenI dag er folk tiltrukket av e-sigaretter i stedet. Det handler om folk som meg og tusenvis av andre. De av oss som tiltrekkes av fordelene og ikke bryr oss så mye om risikoen. De av oss som liker å henge i røykskorstene.
Skadereduksjon gjelder også for unge mennesker
Jeg skal selvsagt ikke sitte her og oppfordre ikke-røykende ungdommer til å bruke elektroniske sigaretter. Men jeg innser også at det egentlig ikke spiller noen rolle hva jeg sier. Tenåringer vil ta risiko. Den kjente aktivisten for en mer liberal narkotikapolitikk og grunnleggeren av Drug Policy Alliance, Ethan Nadelman, bemerket for noen år siden at narkotika, enten det er cannabis eller nikotin, kommer inn tidlig i livet.
"Dette er et viktig poeng. Et flertall av våre unge debuterer med narkotika før de debuterer seksuelt. Derfor trenger vi et skadereduksjonsperspektiv, en tilnærming som setter sikkerheten først også for dem." sier Ethan Nadelman.
Viktigheten av å være pragmatisk
Som voksen, forelder eller bare politisk engasjert, har jeg et ansvar. Det handler ikke om å hindre unge mennesker i å teste grenser. I stedet handler det om å håndtere og, om mulig, begrense risikoen som unge mennesker uunngåelig utsetter seg for. Jeg ønsker derfor å se sikkerhetsbelter i bilene, hvis vi velger den analogien. Jeg vil se seksualundervisning i skolen, og at unge mennesker lærer hvordan de skal bruk kondom. Jeg vil at de skal bruke hjelmJeg vil ikke at det skal være risikofritt å røyke, selv på trimmet moped. Men jeg vil også at myndigheter og tjenestemenn skal informere om at e-sigaretter (eller for den saks skyld snus og nikotinposer) ikke er risikofrie, men likevel en tryggere alternativ for de ungdommene som fortsetter å røyke i pausene. Det er pragmatisk risikominimering og skadereduksjon i praksis.
På tide å velge din vei
Hvordan vi som samfunn forholder oss til teknologien som kalles e-sigaretter, kan få store konsekvenser for folkehelsen. Hvis e-sigarettene fortsetter å tiltrekke seg unge mennesker, vil vi sannsynligvis se effekten av dem om 40 år i form av sterkt reduserte skader som følge av nikotinbruk. Kanskje mer avhengighet, men ikke dødelig bruk.
Hvis derimot Non Smoking Generation og deres finansiører (ofte de som selger nikotinlegemidler) får fortsette i samme gamle spor som før og i verste fall får større innflytelse på politikken, er det sannsynlig at det motsatte vil skje: E-sigaretter (og senere snus og nikotinposer) vil bli motarbeidet som et alternativ på markedet, og unge mennesker vil gå tilbake til å bruke analoge sigaretter i stedet, akkurat som før. Vi vet allerede hvilken skade dette vil forårsake.
Så det handler om å velge en vei. Vi kan hjelpe unge mennesker som røyker med å velge. Det er stor sannsynlighet for at de fortsetter å gjøre dumme ting. Spørsmålet er bare HVOR dumme? Det er det vi velger.
