I de landene der røykingen synker raskest, er det ikke avgifter, forbud eller restriksjoner som driver nedgangen. Stadig flere rapporter peker nå på overgangen til alternative nikotinprodukter som fellesnevneren, selv om dette skjer parallelt med andre, mer offisielle tiltak. Dette er særlig tydelig i Storbritannia, New Zealand og USA, men også i Norge, der unge mennesker velger snus og e-sigaretter fremfor sigaretter.
"Snart ser vi den første røykfrie generasjonen i Norge, sier tobakksforsker Karl Erik Lund.
Vejpkollen overvåker Toppmøte om e-sigaretter 2022 i London
Reporter: Stefan Mathisson
I England, USA og New Zealand handler det om e-sigaretter. I Sverige og Norge er det snus og nikotinposer. Sigaretten som hovedkilde til nikotin er rett og slett i ferd med å fases ut og erstattes av nye produkter, sier Karl Erik Lund, sammen med representanter fra New Zealand og Storbritannia. Dette fenomenet er særlig tydelig blant unge mennesker. Vejpkollen har tidligere rapportert om situasjonen i New Zealand og England. Men det skjer også i Norge.
"Røyking er så godt som forsvunnet blant våre unge i Norge. Under to prosent røyker, og sigaretter er ikke lenger en del av ungdomskulturen. Vi kan trygt anta at den nye generasjonen ikke vil bidra til flere røykere i samfunnet." sier den norske tobakks- og avhengighetsforskeren Karl Erik Lund under Toppmøte om e-sigaretter 2022 i London.
"Røyking er ikke lenger en ungdomskultur"
Karl Erik Lund er ansatt som forsker ved Norsk helseinstitutt. Vi møtes i foajeen på Den britiske legeforeningen storslått bygning i sentrum av London. Toppmøte om e-sigaretter 2022 skjer rundt oss. Forskere, helseforskere, aktivister og politikere mingler med brukere, representanter for tobakksselskaper og journalister. Det er en noe uvanlig forsamling, ettersom konferanser som tar for seg nikotin- og røykespørsmål ofte er tett oppdelt mellom industrien, akademia og beslutningstakere.
Verktøy for å redusere risiko
For alle som er interessert i skadereduksjon, enten det gjelder røyking eller andre skadelige vaner, er Royal College of Physicians mer eller mindre hellig grunn. Det var her den britiske strategien for skadereduksjon ble utformet. reduksjon av tobakksskader ble publisert for nesten 10 år siden. Rapporten "Nikotin uten røyk" fra 2016 (og igjen i 2020) bekreftet det mange leger, forskere, aktivister og kommentatorer har sagt i årevis: Hvis du skiller nikotinet fra forbrenningen av tobakk, gjenstår det bare marginale helserisikoer for brukeren. Å få røykere til å gå over til røykfrie alternativer bør derfor være prioritet EN i kampen mot røykingens skadevirkninger, sier Royal College of Physicians.
Men helt så enkelt er det selvsagt ikke.
Godtar kun nikotinlegemidler
Utenfor Storbritannia og New Zealand er det en systematisk skepsis til skadereduksjon for røykere i de organer som er opprettet for å bekjempe røyking i samfunnet. I beste fall som et uprøvd metode, i verste fall som en en slags myte som spres av tobakksselskapene for å beskytte salget sitt.
"Man snakker ikke om relativ skaderisiko så lenge det finnes onde tobakksselskaper som har interesse av å selge produktene. Nikotinlegemidler er det eneste som virkelig blir akseptert når man diskuterer substitutter," sier Karl Erik Lund.
"Snussens beskytter"
Karl Erik Lund har lenge forsket på røyking i forhold til alternative nikotinprodukter i Norge. Han har noen ganger blitt kalt "snusens beskytter" i Norge. Ikke at han har noen som helst forbindelse med verken industri eller noen lobbyorganisasjoner. Snarere tyder forskningen hans på at røykfrie produkter faktisk tiltrekker seg de som er, eller kan bli, røykere bort fra sigarettene. Og at dette kan ha viktige konsekvenser for folkehelsen.
"Jeg var lenge skeptisk til nye produkter som inneholder nikotin. Men det er ingen tvil om at nikotinbruk i form av snus og e-sigaretter er betydelig mindre skadelig enn røyking. Og det vil vi se når nye generasjoner slutter å røyke og går over til andre produkter." Karl Erik Lund.
Nye produkter utfordrer sigarettene
I motsetning til sine kolleger i Helsetilsynet ser Lund utviklingen i Norge i et positivt lys, og som noe helt annet enn et resultat av harde antirøykekampanjer. Han ser nedgangen i røyking som en direkte konsekvens av introduksjonen av nye og attraktive tobakksprodukter, nikotinprodukter dukker opp på markedet.
"Statistikken viser at andelen unge som røyker, har vært jevnt synkende i 30 år, men det er først på slutten av 1990-tallet at kurven begynner å gå bratt nedover. sier Karl Erik Lund.
Det var da den nye porsjonssnusen ble lansert, med nye smaker og i et mer brukervennlig format (porsjonsposer i stedet for løsvekt). Samtidig sendte selskapene et tydelig budskap om at snus er mindre skadelig enn røyking.
En populær måte å slutte å røyke på
Men det er bare en del av forklaringen, sier Karl Erik Lund. Tradisjonelle tiltak har også spilt en rolle.
"Avgiftene på sigaretter ble hevet kraftig. Røyking ble også forbudt på mange offentlige steder. I et land som Norge var det åpenbart attraktivt for mange å slippe å gå ut for å få i seg nikotin. Snus ble raskt den mest populære måten å slutte å røyke på, særlig for eldre røykere som ikke likte tradisjonelle metoder som nikotintyggegummi og plaster." sier han.
Nikotinportioner kryper under loven
Men den virkelig store endringen blant de unge skjedde for bare noen få år siden, lenge etter at snus ble populært i Norge, sier Karl Erik Lund.
Det var da den nye nikotinposer dukket opp på markedet.
Nikotinposer i Norge er annerledes enn i resten av verden. I tillegg til plantecellulose inneholder de også en liten mengde tobakk. Forklaringen på dette ligger i den norske nikotinlovgivningen. Siden midten av 1990-tallet har myndighetene ikke tillatt noen nye nikotinholdige produkter på markedet, med unntak av nikotinlegemidler. Sigaretter og snus var allerede regulert og fikk selvsagt lov til å bestå. Da selskapene ønsket å lansere helsyntetiske nikotinposer, fant de raskt et smutthull og utnyttet det til fulle. Med én prosent tobakk i nikotinposen blir den per definisjon snus og kan selges som snus. Andre nye nikotinprodukter, som e-væske og e-sigaretter med nikotin, er fortsatt forbudt, selv om loven er for tiden i ferd med å endre.
"Vi har en veldig merkelig og gammeldags lovgivning. Den fungerer egentlig ikke, uten å overdrive," sier Karl Erik Lund.
En flue blant de unge
I 2020 ble hvit snus, med alle sine smaker, en skikkelig dille blant unge mennesker. Det er denne utviklingen Karl Erik Lund kommer til å være mest interessert i.
"Snusbruken blant unge økte raskt, samtidig som røykingen gikk ned. Det ble raskt klart at det først og fremst var unge som allerede røykte, som begynte å snuse. Vi kan også anta at den lille andelen som i utgangspunktet var ikke-røykere, sannsynligvis sto i fare for å begynne å røyke uansett. Snus kan ha hatt en avledende effekt på disse ungdommene, men vi kan av åpenbare grunner ikke peke på en direkte årsakssammenheng, sier Karl Erik Lund.
En røykfri generasjon - på "feil" måte
Et sted her blir det virkelig problematisk. Norge har hatt en røykfri generasjon. Men det skjedde ikke på den måten det var "meningen". I henhold til modellen som råder i tradisjonelle kontrollenheter røyking vil bli motvirket med høye skatterDet ville redusere etterspørselen gjennom gode rollemodeller og drømmer om en sunnere livsstil. Dessuten ville roten til det onde, tobakksselskapenes profitt, forsvinne i takt med at produktene deres ble uønsket.
Fra røykfri til nikotinfri
Nå forsvinner røykingen, men tobakksselskapene er der fortsatt, nikotin er fortsatt populært, og noen tjener penger på det. Det blir ikke bedre av at en statsansatt tobakksforsker påpeker at det faktisk kan være en positiv utvikling at unge snuser i stedet for å røyke. Et ømtålig poeng, bemerker han.
"I takt med at røykingen har gått ned, har narrativet som utbasuneres av etablerte kontrollorganer, endret seg. Det sies ikke klart og tydelig, men målet har skiftet fra et "røykfritt" til et "nikotinfritt" samfunn. Det er imidlertid ingen tvil om at lavrisikoprodukter som snus vil redusere skadene ved fortsatt nikotinbruk. Det har det gjort i Sverige, og det er ingen grunn til å tro at vi ikke vil se en lignende utvikling i Norge. sier Karl Erik Lund.
En ideologisk refleks
Reaksjonen fra det tradisjonelle kontrollapparatet er som sagt alt annet enn positiv. I Norge, Sverige, resten av EU og faktisk i hele verden stilles det stadig tøffere retorikk og krav om mer eller mindre å eliminere all bruk av nikotin. Budskapet spres i mediene, det drives lobbyvirksomhet mot politikere, mot leger og helsearbeidere, mot forskere som søker midler. Snus og e-sigaretter har blitt skyteskiver, oftere i siktet enn sigaretter. Det er en motreaksjon som Karl Erik Lund tolkes mer som en ryggmargsrefleks enn en vitenskapelig basert holdning.
"Sakens kjerne" ifølge Karl Erik Lund"er at skadevirkningene av nikotinbruk vil reduseres dramatisk etter hvert som markedet endrer seg"
Påvirket av andre interesser enn folkehelsen
Dette påvirker selvsagt insentivet til å begrense bruken, noe som kan få økonomiske konsekvenser for institusjonene som arbeider på feltet, sier han. Beslutninger om nikotin, røyking og skadereduksjon vil derfor sannsynligvis bli påvirket av andre interesser enn et pragmatisk hensyn til folkehelsen.
"Det som nå skjer, har vært svært vanskelig å akseptere for folk som har kjempet i flere tiår, noen ganger hele karrierer, for å få strengere lover for å begrense tobakksbruk. Deres innsats har utvilsomt hatt stor betydning, men de har ikke nådd hele veien. Ny teknologi og nye produkter har vist seg å være like viktig, om ikke viktigere, for å skape et røykfritt samfunn. Og det er i ferd med å slå an," sier Karl Erik Lund.
Problemstillingen berører hele samfunnet
Men hva skjer så videre? spør Karl Erik Lund tilhørerne i den fullsatte salen i Legeforeningens auditorium. Svaret på det spørsmålet avhenger av hvordan saken håndteres, og hvem som deltar i diskusjonen.
"Det trengs nytt blod i debatten. Heldigvis ser vi at diskusjonen faktisk sprer seg utover disse historisk lukkede gruppene innenfor kontrollapparatet. I dag foregår diskusjonene i politiske fora, i tenketanker, i politiske partier og til og med i regjeringen. Dette er nyttig. Skadereduksjon er et spørsmål som angår hele samfunnet, ikke bare en liten gruppe."
Forbrukernes stemmer er viktige
Karl Erik Lund mener imidlertid at det viktigste elementet i debatten om nikotin og skadereduksjon vil være forbrukernes stemmer.
"Jeg mistenker at det sterkeste argumentet for å beholde skadereduserende produkter, som snus og e-sigaretter, i det røykfrie samfunnet er retten til å faktisk bruke nikotin hvis man ønsker det. Spørsmålet om selvbestemmelse og personlig frihet er sentralt. I hvert fall i en tid hvor røyking er i ferd med å forsvinne ut av ligningen og skadereduserende produkter overtar. Slik de har gjort blant unge i dag", sier Karl Erik Lund.
