Røyking har svært alvorlige negative helsekonsekvenser og forkorter livet med opptil ti år. En røyker som slutter å røyke før han eller hun fyller 30 år, reduserer risikoen for å dø for tidlig med 97 %. Hver person som slutter å røyke, eller ikke begynner å røyke, har derfor en stor positiv innvirkning på folkehelsen.
Dette er en debattartikkel. Meningene er den navngitte skribentens egne. Vennligst kommenter eller kontakt redaktører hvis du vil svare!
DEBATT. Det er bred enighet i EU om at røyking bør bekjempes med høyere sigarettavgifter og strengere reguleringer. Som et resultat av dette har prisen på sigaretter i EU økt med 45 % i gjennomsnitt siden 2010. Og regelverket for blant annet markedsføring og helseadvarsler er blitt harmonisert og er nå obligatorisk i hele EU.
Utviklingen har gått så raskt at Sverige har sakket akterut i forhold til flere av de beste landene i klassen. Men til tross for at mange land lenge har hatt både strengere regler og høyere sigarettpriser enn Sverige, er det bare 6 % av svenske menn som røyker, sammenlignet med 19 % i Irland, 29 % i Frankrike og 14 % i Finland. Den lave røykeandelen har en klar innvirkning på den svenske folkehelsen. I EU er dødeligheten mer enn dobbelt så høy.
Hvordan kan du forklare at både strengere regler og høyere priser fører til flere røykere og dårligere folkehelse?
Svenskene velger bort sigarettene
I Ny rapport fra Lakeville viser at oralt nikotin, som snus og nikotinportioner, er viktig for å hjelpe røykere med å slutte å røyke. Den store forskjellen mellom Sverige og EU er at salg av snus kun er tillatt i Sverige. Det betyr at svenske menn lenge har kunnet velge bort røyken til fordel for et mindre skadelig nikotinalternativ. Noe som europeiske menn lenge har vært fornektet.
I løpet av det siste tiåret har det imidlertid blitt lansert et stort antall alternative nikotinprodukter. E-sigaretter og nikotinposer - populært kalt "hvit snus" - er to eksempler på nikotinprodukter som raskt har vunnet markedsandeler i Europa. Ingen av produktene er ufarlige for helsen. Begge er avhengighetsskapende på grunn av nikotininnholdet, men sammenlignet med røyking er de negative helseeffektene svært begrensede. Det siteres ofte at helseskadene fra alternative nikotinprodukter er mindre enn fem prosent av helseskadene fra røyking.
Markedsandelene er i endring - ikke bruket
Det har imidlertid vært reist kritikk mot at markedsføring og smakstilsetninger tiltrekker helt nye forbrukergrupper til produktkategorien. Dette risikerer å svekke den effekten produktene kan ha på folkehelsen.
Kritikere antar ofte at mer markedsføring fører til mer salg. Det er ikke fullt så enkelt. Det som skjer, er en omfordeling av markedsandeler mellom ulike nikotinalternativer, hovedsakelig fra røyking til tryggere nikotinalternativer. Den samme trenden ser vi innen alkohol, der effekten av økt markedsføring har vært å omfordele markedsandeler, ikke å øke det totale alkoholforbruket.
Ønsker du å endre tobakkssmaken
Summen av laster ser dermed ut til å være ganske konstant. Økningen i snusbruk i Norge de siste to tiårene har vært ledsaget av en betydelig nedgang i røyking, i alle aldersgrupper. Siden 2005 har andelen røykere gått ned med 17 prosentpoeng, mens andelen snusere har økt med 10 prosentpoeng. Andelen mannlige snusere i Sverige ligger på rundt 20 prosent, og rundt 6 prosent av mennene røyker. EU-gjennomsnittet ligger på 28 prosent.
Vi vet at røykere foretrekker å bryte med tobakkssmaken gjennom smaksatte nikotinposer. Selv om det er en viss nyrekruttering til nikotinposer, kommer det store flertallet av brukerne fra gruppen tidligere røykere eller nikotinbrukere. Nyrekrutteringen er derfor ikke hovedsakelig drevet av smakstilsetninger.
Risikoen finnes - men er lav
Overordnet sett handler dette om hvordan vi skal fortsette å forholde oss til mennesker som bruker nikotinprodukter som ikke tar livet av dem selv eller andre. Nikotinprodukter er ikke ufarlige, men sannsynligheten - risikoen - for at det skal oppstå en skade som følge av faren, må tas i betraktning. Sammenlignet med mange andre ting i samfunnet er risikoen for skade ekstremt lav. Derfor kan vi ikke rettferdiggjøre en streng regulering basert på stoffets avhengighetsskapende egenskaper når det er bevist at det redder liv.
I dag kan vi si at rundt én av fire svensker bruker nikotin daglig. Slik har det vært i svært lang tid. Det som er i ferd med å endre seg, er at færre dør, samtidig som brukerne blir mer fornøyde med bruken.
