Én prosent, 100 000, bruker e-sigaretter regelmessig. Samtidig røyker nesten 12 prosent av svenskene uten videregående utdanning. Det viser CANs oppdaterte rapport om tobakks- og nikotinbruk i Sverige 2021.
Én prosent av den svenske befolkningen har brukt en e-sigarett i løpet av de siste tretti dagene. En tredjedel av disse, i underkant av en halv prosent, er daglige brukere. De fleste vejp-brukerne er i aldersgruppen 17 til 29 år. Der hadde 5 prosent brukt e-sigaretter på et eller annet tidspunkt, men i de fleste tilfeller sporadisk. 84 prosent av disse rapporterte at de brukte e-sigaretter med nikotin.
Én prosent av brukerne oppga at de var ikke-røykere før de begynte å bruke e-sigaretter.
"Røykere av tradisjonelle sigaretter har større sannsynlighet for å ha brukt e-sigaretter i løpet av de siste tretti dagene enn ikke-røykere." CAN sier i sin rapport.
"Positiv med sporadisk vejpande"
Ifølge en statlig rapport fra SBU finnes det ingen vitenskapelige bevis sammenhengen mellom bruk av e-sigaretter og røykeslutt i Sverige. Samtidig viser studier fra USA og Storbritannia at røykere som også bruker vejpar, gjør flere vellykkede forsøk på å slutte. Ifølge store internasjonale rapporter fra Cochrane-oversikter e-sigaretter er sannsynligvis mer effektive enn andre nikotinlegemidler. Karl Åke Johansson, Formannen i brukerforeningen NNA Sverige (tidligere Svenska Vejpare) mener derfor at den sporadiske bruken bør ses på som positiv.
"Det er flott at mange også bruker e-sigaretter som en midlertidig erstatning for sigaretter. Hver sigarett du ikke tar, er faktisk positivt for folkehelsen. Vår visjon er at så mange som mulig til slutt skal slutte å røyke til fordel for et mindre skadelig alternativ. Så selv såkalt "dobbeltbruk" er bra. sier Karl Åke Johansson.
Folk med lavere utdanning røyker mer
I dag røyker mellom 5 og 7 prosent av den svenske befolkningen. Det er imidlertid store forskjeller mellom befolkningsgruppene - særlig når det gjelder kjønn og utdanningsnivå.
Bare 4 prosent av menn og kvinner med høyere utdanning (dvs. universitet eller tilsvarende) røyker. Blant personer med kun grunnskoleutdanning (dvs. kun videregående skole) er nivåene 12 prosent for kvinner og 10 prosent for menn. De tilsvarende tallene for personer med videregående utdanning er 10 % for kvinner og 8 % for menn.
Flere røykere blant utenlandsfødte
CANs rapport viser også tydelige forskjeller i røykevaner avhengig av opprinnelse og bakgrunn. Blant personer med utenlandsk bakgrunn (født utenfor Sverige eller med minst én forelder født utenfor Sverige) røyker 13 prosent av mennene og 9 prosent av kvinnene.
20 prosent røyker av og til
Sporadisk røyking var betydelig høyere i hele befolkningen. Over 14 prosent av mennene (13 prosent av kvinnene) i alderen 17-29 år rapporterte at de røykte sporadisk, det vil si noen gang i løpet av de siste 30 dagene. Samlet sett betyr dette at nesten 20 prosent av befolkningen enten røyker daglig eller av og til.
Mange menn bruker snus
Statistikken for daglig snusbruk viser at 26 % av mennene snuser og 8 % av kvinnene. Tilsvarende tall for personer med utenlandsk bakgrunn er 19 % av mennene og 4 % av kvinnene.
"Røyker ikke lenger av sosiale grunner"
Karl Åke Johansson mener at røyking og nikotinbruk i stadig større grad handler om bevisste valg. I hvert fall sammenlignet med for 20 år siden.
"De som begynner å røyke i dag, gjør det sannsynligvis ikke av sosiale grunner, ikke av gruppepress eller for å bli med på praten i røykerom og røykeområder. Hvis du går ut for å røyke, står du ofte alene. De som begynner med nikotin, gjør det TROSS sosialt ubehag. De gjør det sannsynligvis fordi nikotinet gir dem en fordel, kanskje for å komme seg gjennom dagen." sier Karl Åke Johansson
"Nikotin er et klassespørsmål"
Tallene tyder også på at røyking bør betraktes som et klassespørsmål og gjenspeiles i sosiale mekanismer i samfunnet, sier Karl Åke Johansson.
"Røyking er et klassespørsmål på mange måter. Nikotin har en viss symptomlindrende effekt, for eksempel ved ADHD, ulike grader av autisme og Parkinsons sykdom. Man kan spekulere i at jo høyere akademisk grad du har, desto lettere er det for deg eller barnet ditt å få adekvat behandling for nevrologiske lidelser. Det er viktig å vite hvordan systemet fungerer og hvordan mulighetene for å søke behandling ser ut; foreldre med høy utdanning kan lettere hevde sin eller barnets rett til behandling, rett og slett, sier Karl Åke Johansson.
Nikotin som selvmedisinering
Han argumenterer for at høyere nikotinbruk blant visse befolkningsgrupper delvis kan forklares med såkalt "selvmedisinering". Studier fra Storbritannia viser at personer med psykiske helseproblemer røyker betydelig mer enn andre.
"Hvis du har et lavere utdanningsnivå og kanskje ikke er klar over hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Da er det kanskje mer sannsynlig at du finner andre metoder for å håndtere vanskene dine. Kanskje oppdager man at det er "mulig" å selvmedisinere seg med nikotin mot ADHD, Parkinsons sykdom og så videre. Jeg skulle gjerne sett mer forskning på dette." sier Karl Åke Johansson.
