NEI! Vi går ikke med på noe som helst. De lyver! De vil drepe oss!"
Det er eieren av en av Sveriges alle vejpshoppes som går helt av skaftet. Vejpshoppar er, for de av dere som ikke vet det, butikker som selger e-sigaretter og tilhørende e-juice. De er som regel små og fylt til randen med dingser som vi vejpere trenger for å holde oss unna kreftpinner, du vet, sigaretter. Det er batterier og fordampere, e-væske, essenser og gud vet hva mer. Og jeg pleier ikke å opprøre folk, bortsett fra muligens partneren min fra tid til annen, og i dag mente jeg absolutt ikke å tråkke noen på tærne. Men for en tåpelighet det var.
For å begynne fra begynnelsen.
Et lite livsverk ved kjøkkenbenken
Søken (det er navnet hans) driver et lite selskap som produserer e-væske. Han startet virksomheten etter å ha innsett at e-væske er noe så enkelt som glyserin, propylenglykol og smakstilsetninger blandet i en flaske. Billige ingredienser som kan kjøpes i velassorterte butikker. Merverdien er enorm.
"Du ville være en idiot om du ikke begynte med e-væskeproduksjon", sa Quest etter at han hadde smakt på en ganske ekkel e-juice jeg hadde laget selv ved kjøkkenbenken. Jeg ga ham oppskriften. Han kjørte hjem i sin grå Renault, og det ble snart klart at mannen hadde både talent og følsomme smaksløker. Fire år senere åpnet han en liten butikk i Göteborg, med juicelaboratorium og det hele. Et lite livsverk som begynte ved kjøkkenbenken.
Den enkle psykologien bak røyking
Han er ikke alene om dette. Av alle Sveriges vejpshoppere har godt over halvparten startet i en garasje, eller et skap, et sted i Sverige. E-sigaretter har ikke vært populære lenge, og det var først etter at det svenske legemiddelverket mistet retten til å klassifisere nikotin i e-væsken som et legemiddelI 2016 begynte markedet å vokse. Produsenter av e-juice våget seg ut av skapet og flyttet inn i bysentra. Små butikker poppet opp, bemannet av lidenskapelige eks-røykere som visste litt for mye om Ohms lov og smaksnyanser, men kanskje enda viktigere, de hadde innsikt i den enkle psyken til en sigarettavhengig:
"Gi meg noe bedre enn en sigarett, og du kan få pengene mine"
Lidenskap - med forbud mot reklame
Det har ikke vært et spesielt eksplosivt marked på noen måte. For noen år siden stoppet all meningsfull markedsføring av e-sigaretter etter at myndighetene bestemte seg for å klassifisere e-sigaretter som tobakksprodukter - komplett med reklameforbud og alt som hører med til det strenge tobakkskontrollapparatet. Dermed fikk ikke vejpshoppers lenger lov til å reklamere for produktene sine for det de egentlig er til for: røykeslutt. Røykeslutt er et konsept som, med få unntak, bare legemiddelselskaper har lov til å skryte av. Folkehelseinstituttet har besluttet at.
Fra to pakker om dagen til skyene
Men for Quest spilte slike detaljer ingen rolle. Da jeg møtte ham for første gang, på parkeringsplassen utenfor skolen til barna våre i en av Göteborgs forsteder, røykte han som en buskrydder. Jeg også, for den saks skyld. Vi kjederøykte og snakket om gale skoleregler, og var ganske fornøyde med det.
Quest var en av dem som prøvde alt for å slutte å røyke, laser, hypnose, terapi og tyggegummi og plaster og gubevarse.
Jeg har bare sluttet å røyke én gang. Og det var ved hjelp av en undermålig e-sigarett og en like undermålig e-juice fra nærbutikken et kvartal fra huset der vi bodde.
Idiot som jeg er, skiftet jeg snart karriere fra avisredaktør til butikkmedarbeider i en liten vejpshopp, Gøteborgs eneste på den tiden, med en visjon om å hjelpe andre med å slutte å røyke.
Det tok ikke lang tid før Quest dukket opp. Han forlot butikken med det billigste vi hadde i hendene.
"Jeg betaler ikke 900 dollar for noe uten å vite hva det er"
Og slik gikk han. Fra to pakker om dagen til en flaske e-juice i uken. Quest bowlet skyer hele dagen lang. Det var som om han hadde kommet til himmelen.
Dødens cocktail - eller livets
E-sigaretter er røykeslutt. Uansett hva helsemyndighetene eller andre sier. De bruker bare en snevrere definisjon av begrepet, knyttet til politikk og etablerte kanaler til legemiddelindustrien. Kombinert med et lite gjennomtenkt føre-var-prinsipp har e-sigaretter blitt et uhåndgripelig begrep for svenske myndigheter. For røykerne handler det om skadereduksjon. At dampen fra en vejp er mindre skadelig enn røyken fra en sigarett. Mye mindre skadelig, ifølge sammenligninger.
Og selv regjeringens egen etterforskningsom ble utgitt i slutten av mars, konkluderer med at både røykfri nikotin og smakstilsetninger i e-væsken sannsynligvis ikke forårsaker livstruende skader, selv ved langvarig bruk. Litt naivt kanskje, ingen forskere påstår at vejpning er risikofritt, men nikotin i seg selv er ikke kreftfremkallende, og konsentrasjonen av smakstilsetninger er for lav til at den kan måles skikkelig. Skriver regjeringens utreder.
Røyken fra en sigarett, derimot. Det er dødens cocktail.
Fra garasjer og garderober
Til tross for dette presenterte offentlige etterforskere noen dager før mitt tåpelige møte med Quest et forslag om å forby alle smakstilsetninger i e-juicen. Enten e-juicen inneholder nikotin eller ikke. Unntaket er såkalt tobakksaroma, som ikke smaker som dødens røyk men heller te laget av sigarblad. Myndighetenes etterforskere tror at unge mennesker liker ikke tobakkssmakene. Dessverre gjør ikke 90 prosent av Quest-kundene det heller. Eller mange andre som bruker e-sigaretter heller. De fleste liker fruktsmaker.
Kompakt politisk opposisjon
Regjeringens forslag om å forby smakstilsetninger i e-juice har en viss berettigelse; å holde unge mennesker borte fra å prøve e-sigaretter. Men begrunnelsen er i bunn og grunn mer moralistisk enn helserelatert. Det spiller egentlig ingen rolle om vejping er mer eller mindre skadelig enn røyking. Eller at vi har en 18-års aldersgrense for å kjøpe vejp-produkter. Det er prinsippet som teller.
"Hvis det står mellom å tillate noen å bruke e-sigaretter for å slutte å røyke og å hindre unge i å begynne å røyke, kommer de unge alltid først", sa Lena Emilsson, talsperson i tobakksspørsmål for sosialkomiteen, da jeg spurte henne om det i forkant av en artikkel i Vejpkollen.
"Røykere bør være fornøyde med tobakksaromaer", sier KDs Michael Anefur i samme artikkel.
Bred støtte på tvers av partigrensene. En enkel løsning på et "problem", enten det er reelt eller ikke. Bare tut og kjør! Eller er det det?
Statistikk, statistikk og mer statistikk
Det er ikke overraskende at unge mennesker prøver e-sigaretter. Heller ikke at de liker frukt og godteri. Unge mennesker vil sannsynligvis prøve alt de kan få tak i, men jeg er sikker på at smakene appellerer til dem også.
På den annen side...
Jeg, Quest og de fleste av dagens røykere satt og sugde det i seg dødens røyk da vi var fjorten! Det smakte pekka. Vi hadde jublet hvis det hadde vært bringebærsmak, men vi begynte å røyke likevel. Som idioter, vi også. I mellomtiden begynte 90 prosent av vennene våre som prøvde det, IKKE å røyke. De var ikke idioter.
Skjønner du hva jeg mener? Det er mer enn smakene som tiltrekker. For noen som ikke har opplevd det, er det vanskelig å forklare.
E-sigaretter passer ikke inn i nullvisjonen
Hvis vi ser på statistikken i dag, ser vi at mer enn 40 % av alle ungdomsskoleelever har prøvd en e-sigarett på et eller annet tidspunkt. Det er offentlig statistikk fra Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning, CAN. Den samme statistikken viser at andelen unge i alderen 14-17 år som bruker e-sigaretter regelmessig, bare er rundt én (1) prosent. Og at disse ungdommene i stor grad har prøvd, eller allerede røykt, sigaretter før debuten. Til sammenligning røyker mellom 10 og 20 prosent av unge mellom 14 og 17 år regelmessig.
Regjeringen hopper over den siste biten i sin etterforskning. Dette er sannsynligvis bevisst. De vil ikke at noen under 18 år skal få se på en e-sigarett. De har en nullvisjon. De vil drepe ALT som minner om røyking. Uavhengig av risikoen for skade.
"E-sigaretter kan være farlige og kan også føre til røyking senere," hevder offentlige etterforskere.
Ja, eller nei. "Kan" er et fint ord som kan bety nesten hva som helst.
Går folkehelsen opp i røyk?
For det KAN også være at regjeringens utredere tar helt feil. At e-sigaretter, akkurat som CAN uttrykker det, i realiteten tiltrekker seg de unge som sannsynligvis ville begynte å røyke før eller siden uansett. HVIS det er tilfelle, vil et aggressivt smaksforbud få helt andre konsekvenser enn de forventer. HVIS e-sigaretter tiltrekker seg både etablerte og potensielle røykere bort fra sigaretter, VÆK FRA røyketobakk, slik statistikken antyder - hva skjer da hvis vi mer eller mindre forbyr det smaksatte alternativet?
Ja, det stemmer: dødens røyk regler igjen! Folkehelse, du liksom.
For det var ikke smakene som gjorde oss gale. Men det er vanskelig å forklare for noen som ikke har opplevd det.
Lobbyen passer ikke inn i garasjementaliteten
Hvis smaksforbudet blir innført, vil et flertall av Sveriges dedikerte vejpshoppes sannsynligvis legge ned. Smaksatt e-juice står for omtrent 90 prosent av butikkenes salg. Mindre enn 20 prosent av dette er tobakksaromaer, resten er mentol-, frukt- og godterismaker. Hvilket selskap kan takle å miste 70 prosent av salget?
Den brennende lidenskapen som en gang drev ambisiøse røykeslutt-misjonærer ut av garasjene sine, er sakte i ferd med å falme. Visst, alt kan løses med litt oppfinnsomhet. Som å kompensere for lover som begrenser nikotinstyrken med enheter med høyere effekt, eller å selge nikotinfri e-juice for å få ned prisene når nikotin beskattes til det ytterste. Som å selge smakløse nikotinkjegler som kan helles i nikotinfri e-juice, for å redusere avgiftene. Og så videre. Men likevel.
"Nok er nok".
Det er det mange av de små bedriftseierne som utgjør Sveriges e-sigarettindustri tenker. Kampen for å lokke røykere bort fra dødsrøyken koster rett og slett for mye.
"Skriv en kronikk, Stefan!"
Jeg har en fortid som journalist og driver en liten avis (du leser det nå) om e-sigaretter, ved siden av butikkavgiftene. Og da regjeringens forslag om et smaksforbud dumpet ned i postkassen min, spurte jeg bransjeorganisasjonen ...meg om hjelp.
"Vi må bli hørt. Skriv en kronikk, Stefan!"
Jeg innrømmet forsiktig at det kanskje skal mer til enn en kronikk for å overbevise politikerne våre om at et smaksforbud gjør mer skade enn nytte.
"Det er barn og penger involvert", sa jeg, "det er lett å bli rotete."
I stedet var planen min å forsøke å bringe sammen politikere med vejpere, juiceprodusenter og representanter for bedrifter i bransjen. Gi vejp-saken et ansikt, så å si. Vise at dette ikke er grådige tobakksselskaper. Dette er lidenskap og drivkraft for å nå ut til og hjelpe røykere til å slutte.
"Og da er det ikke nok å bare si 'NEI, dette går vi ikke med på'!"
Jeg prøvde.
Dødsstøtet for bransjen
Reaksjonen var litt overskyet. Rapporten er basert på, ifølge dem, grovt misvisende antakelser om hva e-sigaretter faktisk er og hvordan de brukes. Forslaget om et smaksforbud er så omfattende at ikke engang den allmektige Thanos kan knipse med fingrene og gjøre skaden ugjort. Det vil være et dødsstøt mot bransjen og åpne dørene for tobakksselskapene som kan skryte av substandard produkter som ikke brenner med sine "tradisjonelle tobakksaromaer".
Så jeg prøvde å lokke dem litt med strategier. Lobbyvirksomhet er ikke min sterke side, men man må jo prøve.
"Hvis du fikk bestemme, hva ville du gjort for å oppfylle regjeringens forslag - uten å forby smakstilsetninger?"
"Vi gir dem ikke en dritt!"
Og et sted der inne mistet Quest fullstendig grepet. Vi sto ved disken i den koronasikrede butikken hans, med vejp-forbud og det hele. Det er litt kjipt, vi har egentlig ikke lov til å vejpa i butikkene. Det er en lov om det. Hvis det ser ut som røyk, så er det røyk, på en måte. Avnormalisering er det politiske ordet. Nullvisjonen. Noe Quest og hans residente spolemaker Gustav påpekte for meg gjentatte ganger da jeg nervøst snikpuffet under diskusjonen.
"Vi kommer ikke til å gi dem noe som helst. Vi må protestere. De tar feil. De lyver!"
Quest tordnet. Ikke sint egentlig. Han tordner uansett hva han gjør. Han er en levende rambukk.
"Men alt handler om taktikk. Vi må få dem til å lytte, vise dem at vi forstår deres posisjon..."
"NEI!"
"Det er ikke noe forsøk!"
Det slo meg at kjernen i hele denne historien handler om makt. Makten til å påvirke folks liv. Ikke bare økonomisk, men også inni sjelen. Myndighetene har makt til å ødelegge den økonomiske fremtiden til Quest og alle andre engasjerte 1TP8Hope-eiere. Samtidig tar myndighetene seg friheten til å male en visjon i svart. Deres visjon. Drømmen om å faktisk kunne gjøre en forskjell. Erkjennelsen av at de har funnet noe som kan forandre livet til alle røykere. Det er kraftfullt, og det betyr noe. Uansett hva myndighetene mener.
Quest er en bemerkelsesverdig selger. Før han hoppet på vejp-toget, solgte han toalettpapir og vaskemiddel over telefon. Han er den mest direkte personen jeg kjenner. Ja eller nei. En vandrende versjon av "Gjør eller gjør ikke, det er ikke noe forsøk." Når offentlige etterforskere setter opp en barrikade, vil Quest ikke forsøke å gå rundt den, eller forsøke å demontere den. Han vil prøve å gå GJENNOM den.
"Det er ikke noe forsøk."
Opprettholde makten over seg selv
Og på mange måter symboliserer det hele den svenske e-sigarettindustrien. De er ikke lobbyister som går inn i kriker og kroker for å plante frø til forandring. De kan ikke sette seg ned og forhandle om noe som strider mot deres kjerneoverbevisninger: at e-sigaretter faktisk fungerer godt for røykeslutt. Eller at aldersgrenser bør være nok til å holde unge borte fra produktene deres. Eller at et smaksforbud, om enn i modifisert form, vil ødelegge hele forretningsideen - å lokke røykere til å velge e-sigaretter, BARE fordi det smaker bedre. Quest er et symbol på denne motstanden. Det er, bevisst eller ubevisst, en måte å opprettholde makten over seg selv på. Og visjonen.
Fienden er tobakk, og Quest er et våpen
Forhåpentligvis vil politikerne som på en eller annen måte er i posisjon til å utforme lovforslaget, forstå konsekvensene av å forby smakstilsetninger i e-væske. Kanskje de til og med innser at smakstilsetninger i e-sigaretter ikke er en trussel - men en mulighet. At entreprenører som Quest er en kraft som må utnyttes - ikke stoppes med barrikader. At han er en sterk alliert mot deres felles fiende - tobakksselskapene og deres livsfarlige sigaretter.
Han står i butikken sin i Göteborg. I den andre lange gaten.
Bare avlegg ham et besøk.
Hvis du tør.
Stefan Mathisson
Sjefredaktør for Vejpkollen.se
og sannsynligvis Sveriges verste lobbyist
Jeg er enig med deg Stefan og dere andre, jeg mener jeg er veldig nær å begynne å røyke sigaretter igjen, da vape uten smak ikke gir meg motivasjon til å slutte med kreftpinner. Fordi det ikke er bedre enn kreftpinner så regjeringen hvilken grunn har jeg til å være redd for helsen min når du ikke gir meg og mange andre en mulighet til å være redd for helsen deres.... Regjeringen kan du gi oss et svar????
Den 3. juni 2016 var jeg på Øre-nese-hals-klinikken på Akademiska på grunn av fibrom i munnen. Ved en tilfeldighet nevnte jeg at lymfeknuten på venstre side var hoven, kanskje betennelse i mandlene? Legen så og kjente, og så så alvorlig på meg og sa: det er ikke betennelse i mandlene.
Det viste seg å være kreft i mandlene.
Legen sa at jeg måtte slutte å røyke, men siden jeg røykte rundt 30 om dagen, trengte jeg hjelp til å slutte.
Jeg har e-cigg hjemme sa jeg, kan jeg bruke den? Han lyste nesten opp i et stort smil, ja, sa han, e-sigaretter kan du bruke så mye du vil, så lenge du røyker tobakk. Onkologen sa det samme. I dag, 5 år senere, og friskmeldt fra kreften, sier legene fortsatt det samme, til tross for 28 mg nikotin.
Hvis de forbyr smakstilsetningene, har jeg vanskelig for å se at jeg kan fortsette med vejpa. Da blir det tobakk igjen, for jeg klarer meg ikke uten nikotinen.
Fantastisk å høre, Irene! Og bekymringsfullt. Men uansett hva som skjer med smaker i fremtiden, er det viktig å ikke glemme at vejpning (med alt hva det innebærer) er en teknologi, og en teknologi som ble utviklet av røykere på grasrotnivå for å bli kvitt sigaren. E-væsken består av glyserin, propylenglykol og smakstilsetninger. Mer kokosnøttkunst enn noe annet. Og akkurat som da nikotinstyrke og flaskestørrelser ble regulert i stykker av EU og svenske myndigheter for noen år siden, vil noen finne en måte å holde liv i teknologien (og smakstilsetningene) på. For de som vejpat en stund, vil det fungere, med noen få triks. Verre er det for dem som befant seg i samme situasjon som deg for fem år siden. Og for selskapene som lever av å selge e-væske. Alle hindringer, er store hindringer.
Historien din er så utrolig viktig! Takk for at du deler den!