Nikotin, mods og tanker kan ikke markedsføres, men grønt lys for shortfills
Forbudet mot markedsføring av e-sigaretter fører ofte til misforståelser. Hva betyr det egentlig? Vejpkollen har tatt en prat med Emma Hedge, jurist ved Konsumentverket i Sverige.
Det er forbudt å reklamere for nikotin og e-sigaretter i Sverige. Forbudet innebærer også at klassiske startpakker samt modder og tanker ikke er tillatt i butikkreklame.
Til tross for at loven har eksistert i tre år, har imidlertid forskjellen mellom produktkategoriene og uklare definisjoner av varene gjort det vanskelig for bedrifter å vite hva som er faktisk er rett og galt. I tillegg finnes det et unntak i loven, som tillater en viss eksponering av produktene. Et unntak som fører til misforståelser, mener det svenske Konsumentverket.
"For å si det rett ut, så er det ikke alle selskaper som er helt klar over reglene", sier Emma Hedge, jurist i Konsumentverket med folkehelse som spesialfelt, til Vejpkollen.
Kun nøytrale beskrivelser
For å øke bevisstheten har Konsumentverket i Sverige nå offisielt publiserte spesielle råd om hvordan bedrifter bør overholde loven. Ifølge Emma Hedge er det viktig å være klar over at det meste av markedsføringen i er i utgangspunktet forbudt.
"Det er faktisk enklest å snu på det og ta utgangspunkt i hva bedriftene faktisk har lov til å gjøre, og hva unntaket faktisk innebærer. Det er lov å vise de aktuelle produktene med bilde og beskrivelse i forbindelse med salg på en nettside, men bare der. Beskrivelsene må være nøytrale, for eksempel av teknisk art eller smaker, ikke noe mer. Utover det er det egentlig ikke lov, sier Emma Hedge.
Bannere for e-sigaretter ikke tillatt
Unntaket i loven gjelder altså bare på selskapets nettside og bare i direkte tilknytning til et kjøp. Koblingen til kjøpet er viktig. Såkalte sticky banners som leder til et regulert produkt, er derfor også forbudt. Det samme resonnementet gjelder for sosiale medier, som Facebook og Instagram. Her er det ikke tillatt med markedsføring av lovregulerte produkter i det hele tatt, verken på bedriftens egne sider eller i lukkede grupper.
Forbudet gjelder også for "bestanddeler"
I tillegg til nikotin er også selve e-sigaren, inkludert tanken, munnstykket og andre "komponenter", omfattet av forbudet.
"Etter vårt syn er "komponenter" det selskapet markedsfører som en del av en e-sigarett. Det kan imidlertid være vanskelig å definere, for eksempel når det gjelder et batteri. Det kan jo brukes til noe annet, for eksempel en lommelykt. Men vi har ingen rettspraksis ennå, og det er mulig at vi vil søke støtte gjennom rettsavgjørelser i fremtiden. Emma Hedge.
Rydd veien for nikotinfritt
Konsumentverket understreker imidlertid at nikotinfri e-juice ikke omfattes av forbudet. Det betyr at selskapene kan reklamere for shortfills på nettsidene sine og i sosiale medier, det vil si e-juice der kunden selv kan velge om han eller hun vil tilsette nikotin eller ikke. Dette er et vanlig produkt i vejp-butikker, og det vises ofte i annonser, både på og utenfor nettsidene. Og det er helt i orden, mener det svenske Konsumentverket.
"Shortfills er ikke regulert under tobakksloven i dag. De faller imidlertid inn under vanlige markedsføringslover og må ikke være villedende. Det er ikke nok å skrive "shake n vape" eller "shortfill" i en annonse. Vi anbefaler "Nicotine Free" eller tilsvarende", sier Emma Hedge.
Blogger er tillatt - sannsynligvis
Forbrukertilsynet fører også tilsyn med andre sider ved selskapenes eksponering. Frittstående tekster på nettsiden kan ikke henvise til reportasjer eller artikler som fremmer salg av produkter på nettsiden. Spørsmålet er hvor langt forbudet strekker seg.
Er det greit å publisere tekster om forskning og helsespørsmål knyttet til vejpning på butikkenes nettsider?
"Denne typen tekst er ikke generelt forbudt. En tekst som henviser til avisartikler eller for eksempel myndigheter, er tillatt. Så lenge teksten, eller det den henviser til, ikke inneholder reklame eller fremmer salg av enkeltprodukter. Men også dette er litt av en gråsone. Vi ser på hver enkelt tekst før vi tar en avgjørelse. Det er formålet med teksten som er avgjørende - er den ment som markedsføring eller ikke? Det kan hende at den må testes juridisk før vi vet hvordan den er i samsvar med loven.
Løsninger før konflikt
I år bruker Konsumentverket 1000 timer på å kontrollere om bedriftene følger loven. Men ifølge Emma Hedge fokuset er først og fremst på løsninger og ikke på straff.
"Først og fremst er vi interessert i dialog og ønsker frivillige korrigeringer. Selskapene får en sjanse til å endre markedsføringen sin og forhåpentligvis gjøre det riktig. Først når vi innser at dette ikke er mulig, kan vi bestemme oss for å gå rettens vei." sier Emma Hedge til Vejpkollen.
